Abelia, NHO-foreningen for IKT-bedrifter, er ikke imponert over regjeringens budsjett, går det fram av en uttalelse.
– Regjeringen ser ikke hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Vi må omstille oss fra industriøkonomien til den globale kunnskapsøkonomien, sier Abelia-sjef Paul Chaffey. – Budsjettet svarer for dårlig på økte behov for kvalifisert arbeidskraft. Det er positivt med 1140 frie studieplasser i høyere utdanning og 260 til realfag, men satsinger for å styrke etter- og videreutdanningstilbudet i Norge er totalt fraværende. Dersom næringslivet skal få tak i nok kloke hoder, må det satses langt sterkere på kompetanse enn det regjeringen her legger opp til.
Chaffey sier det hele er «egentlig ganske trist».
– Regjeringen evner ikke å møte fremtidens utfordringer. Det er ikke tilstrekkelig styrking av den næringsrettede og anvendte forskningen. Det er denne som bidrar til innovasjon. Vi trenger økt basisbevilgning til forskningsinstituttene, økte rammer for brukerstyrt forskning og skattefradrag for investeringer i forskningsbaserte såkornbedrifter. Den offentlige satsingen på IKT-forskning er fortsatt sørgelig lav. Dette gir oss en konkurranseulempe når vi skal trekke til oss gode forskere og bedrifter til Norge. Det er noen lysglimt: Etableringen av nye forskningssentre for innovasjon er vi glade for. Likevel, dette er altfor smått til å endre helhetsbildet.
Chaffey peker på at kunnskapsnæringene har over 500 000 sysselsatte og utgjør den største verdiskapingen i fastlands-Norge. De er med andre ord ryggraden i det nye næringslivet, og en meget viktig medspiller for norske industribedrifter og en stadig voksende offentlig sektor.
– Statsbudsjettet burde innrettes i samsvar med denne utviklingen i norsk økonomi, og legge til rette for en politikk for fremtidens viktigste råvare; kunnskap. Regjeringen hadde muligheten, men grep den ikke, avslutter Chaffey.
