En krimkomité under Europarådet har kommet til enighet om reglene som skal stoppe omfattende kyberkrim. Etter mye prøving og feiling ble utkastet til "Convention on Cybercrime" undertegnet på fredag, og Norges signatur er en av mange nederst på dokumentet.
Når og hvis konvensjonen godkjennes av rådets ledere og deretter undertegnes av medlemslandene, vil den binde dem til et sett grunnleggende regler for hvordan datakrim skal behandles. Lovene skal gjelde all slags kyberkriminalitet, inkludert nettverksinnbrudd, dataavlytting, datarelatert svindel eller forfalskning, barneporno på nettet og piratkopiering. Avtalen kan undertegnes av 43 medlemsland inkludert Norge, pluss land som har rådgivende status i Europarådet, noe som inkluderer USA, Japan og Mexico.
Konvensjonen skal også sikre medlemslandenes regjeringer muligheter for overvåking og samarbeid om bevisinnsamling, noe som har ført til kritikk fra flere kanter. Balansen mellom myndighetenes behov for og rett til kontroll og oversikt skal balanseres mot individets tilsvarene behov for og rett til privatliv og personvern. Her krasjer det alvorlig for komitéen, mener James X. Dempsey, assisterende direktør for Center for Democracy and Technology i Washington, USA.
- De nye internasjonale mulighetene vil gå på bekostning av borgernes beskyttelse mot myndighetenes misbruk, sier han til ZD Net.
Han mener komitéen har lagt alt for lite vekt på personvern i utarbeidelsen av konvensjonen, som har gjennomgått 27 omskrivninger før komitéen kunne enes.
Traktaten skal spesielt hjelpe på problemene som idag finnes når det gjelder etterforskning over landegrensene, noe som er typisk for Internettrelatert kriminalitet.
EU har tidligere gjort endringer i forslaget, i noen tilfeller for å tilfredstille overvåkerne, i andre de overvåkede.
Det siste utkastet til konvensjonen skal offentliggjøres på rådets nettsted den 29. juni.
