Det nederlandske programvarehuset RES Software, har nettopp lansert 2010-utgaven av sitt viktigste produkt, RES Powerfuse, en verktøykasse for sentral og effektiv drift av Windows-pc-er, med stor forståelse for brukerne skal råde over alt de trenger av personlig tilrettelegging i brukergrensesnitt og applikasjoner.
Med Powerfuse kan man tilby brukerne egne tilrettelagte arbeidsflater, uavhengig av hvilken og hva slags klient de bruker til enhver tid.
Versjon 2010 av verktøykassen har fått egenskaper som gjør den spesielt egnet til å innføres i forbindelse med en overgang til Windows 7, heter det blant annet i rapport fra analyseselskapet 451 Group.
Som kjent er tradisjonell pc-administrasjon både kompleks og kostbar, og sikkerheten er for dårlig. Trenden går i retning «brukervirtualisering», der bruker og pc styres hver for seg og uavhengig av hverandre. Analyseselskapet Gartner oppfordrer til å tenke «arbeidsflate», ikke «pc», for å få til ordninger som er rimeligere, enklere, sikrere og mer brukervennlige, samtidig som både drift og brukerne får arbeide mer effektivt.
Powerfuse 2010 følger ikke Gartner-oppskriften i ett og alt, men kan betraktes som et viktig hjelpemiddel på vei mot en ideell tilstand.
Et viktig poeng er at verktøyet tillater å ta små skritt om gangen på vei mot målet, både i forhold til brukere og i forhold til applikasjoner og tjenester. Det er beregnet på heterogene miljøer, med ulike Windows-varianter om hverandre, gjerne formidlet gjennom Citrix, Xen eller VMware. Denne egenskapen gjør den egnet for bruk i miljøer som er i ferd med å bytte ut Windows XP eller Vista med Windows 7.
Den grunnleggende ideen til Powerfuse er at man skiller ut alle brukerspesifikke innstillinger og funksjoner fra applikasjoner, operativsystem og maskinvare.
Dette samles i et eget lag, døpt «user workspace». Begrepet viser ikke til hele arbeidsflaten, men til alle innstillingene som må hentes for at arbeidsflaten, og alle dens applikasjoner og tjenester, skal framstå slik brukeren ønsker, uavhengig av fysisk pc.
– Vi holder brukerområdet atskilt fra applikasjoner og operativsystem, understreker Ole-Kristian Sivertsen i RES Software Nordic, i en samtale med digi.no om Powerfuse 2010. – Vi forholder oss ikke til profiler, men understreker at vi er «zero profile».
Poenget for RES er at profiler i Windows er nært knyttet til operativsystem eller til applikasjon. Det står i strid til behovet for å skille helt mellom brukeren på den ene siden, og operativsystem og applikasjon på den andre. RES peker også på at i en overgang fra Windows XP til Windows 7 er brukerprofilene fullstendig inkompatible.
– Derfor bygger vi opp brukerområdet på vårt eget vis. Poenget er at alt skal virke likt, uansett hvilken maskin man bruker, og alle endringer man gjør skal umiddelbart gjelde for alle maskiner man bruker deretter. Har man endret bakgrunnsbildet på arbeidsflaten, skal denne endringen koples til brukeren, ikke til maskinen. Har man justert brukergrensesnittet i en Office-applikasjon, skal denne justeringen lagres sentralt og vises på alle andre maskiner der man bruker den samme applikasjonen, uansett om selve applikasjonen på den ene maskinen hentes fra pc-en selv og på den andre streames eller kjøres på en server.
Powerfuse deler brukerområdet i fire kategorier: innhold, kontekst og sikkerhet.
– Innhold er det brukeren er opptatt av, forklarer Sivertsen. – Det er applikasjonene og tjenestene man bruker, egne data, filområder, nettressurser, skrivere, brukerinnstillinger og så videre. Brukerinnstillinger omfatter blant annet snarveier, tilpasninger, favoritter og makroer til ulike applikasjoner. Alt dette skal følge brukeren til enhver tid.
Kategoriene kontekst og sikkerhet uttrykker en blanding av brukervennlighet og begrensninger. Kontekst innebærer at lokasjon, rolle, tidspunkt og klient spiller en rolle for hva man får tilgang til. Dette kan være brukervennlig, for eksempel ved at utskrifter automatisk går til den nærmeste skriveren, eller begrensende, for eksempel at man ikke får tilgang til bestemte tjenester hvis man bruker en pc i en åpen WLAN-sone eller på en internettkafe. Den kan også tenkes begrensninger avhengig av klient: En mobiltelefon eller en mini-bærbar trenger en annen tilrettelegging enn en fullbåren pc.
Sikkerhet og kontekst må også samspille. Data som er greit å vise innenfor en brannmur, bør kanskje ikke være tilgjengelig utenfor.
– Kontroll med innhold, sikkerhet og kontekst gir nye muligheter. I en skole kan en elev som skal opp til eksamen tildeles en spesiell rolle i et avgrenset tidsrom, som gjør at vedkommende nektes tilgang til annet enn de få tjenestene og applikasjonene som trengs for å arbeide med eksamensoppgavene. I en mer allmenn rolle som elev i skoletid, kan man tillate mer, men sperre for Facebook og spill.
Løsninger som RES har levert til meklerhus, gjør bruk av tilsvarende prinsipper.
– Der kan man tillempe regler som nekter tilgang til trading etter børsens stengetid, eller gir begrenset tilgang avhengig av hvor man befinner seg.
I miljøer med knapphet på lisenser kan RES brukes til å tvinge overholdelse av lisensregler. Bruker nummer 101 som prøver å bruke en applikasjon, avvises dersom bedriften har et tak på 100 samtidig brukere.
Sentralt i Powerfuse 2010 er at «alt eller intet»-prinsippet fra versjon 2008 er avskaffet.
– Dette er svært viktig. Man kan gradvis legge maskiner, brukere, applikasjoner og data inn under Powerfuse, og brukere under Powerfuse kan ha applikasjoner utenfor Powerfuse. Alt er gjort veldig granulert i den nye versjonen, sier Sivertsen.
RES snakker gjerne som «Desktop Transformation» som egen prosess: Hvordan gjøre Windows-pc-er til driftede arbeidsflater, nærmere bestemt hvordan «statiske, bruker- og maskinsentriske elementer gjøres om til brukerområder for å tillate dynamisk, kontekstbevisst og uavhengig tilgang til enhver konfigurasjon av applikasjoner, data og skrivere, uten at behov for å endre infrastruktur, operativsystem eller applikasjoner».
Denne prosessen omfatter fem trinn:
- Innsamling av data fra brukernes pc-er, om hvordan hvilke ressurser brukes og når. Det skjer ved at man installerer en agent på hver pc, kalt «Desktop Sampler». Informasjon fra agenten samles i en sentral database.
- Analyse av brukerdata for å etablere kontekst. Verktøyet for dette er døpt «Workspace Designer» og hører inn under driftskonsollen til Powerfuse. Det gir IT-avdelingen oversikt over alt og hvor mye hver bruker faktisk bruker av applikasjoner, datakilder, skrivere og andre ressurser.
- Utvalg av elementer til brukerområdet. Her har man en anledning til å kartlegge hvilke tjenester og ressurser brukeren bør få beholde, og hva vedkommende kunne trenge i tillegg. Også dette trinnet hører inn under «Workspace Designer».
- Opprette en modell for hvert brukerområde: Her brukes verktøyet «Workspace Model» for å definere hvilke tjenester som skal legges inn under Powerfuse, og hvilke som skal forbli uavhengige. Brukerens faktiske arbeidsflate kan bestå av en blanding av frie elementer, og elementer kontrollert av Powerfuse. Modellen kan justeres eller endres når man finner det hensiktsmessig.
- Overføringen av det sentralt lagrede brukerområdet til den fysiske pc-en er avhengig av en lokal Powerfuse-komponent, «Workspace Composer». Det er den som sørger for å ajourføre den fysiske pc-en til den aktuelle brukerens innstillinger, og så glemme dem straks brukeren logger av.
Gjør man dette arbeidet i forkant av en trinnmessig overgang til Windows 7, vil man ifølge RES kunne oppgradere operativsystemet og hente inn brukerinnstillingene uten å bry seg om Microsoft-verktøy som «User State Migration Tool», som utelukkende gir anledning til å overføre en brukerprofil når en og samme maskin oppgraderes fra Windows XP til Windows 7. RES-metoden gjør det mulig å bevare brukerinnstillinger uavhengig av hvilken maskin brukeren tildeles, samtidig som den etablerer en mer moderne ordning der brukeren opplever at arbeidsflaten forblir privat, uavhengig av hvilken maskin vedkommende benytter seg av i organisasjonen.
Les også:
- [06.10.2010] Slår et slag for dynamiske arbeidsflater
- [27.05.2010] Politiet valgte en moderne løsning
- [24.03.2010] Virtuelt direktorat
- [12.03.2010] Tilbyr virtuelle arbeidsflater med selvbetjening
- [09.03.2010] Nullklienten truer tynnklienten
- [06.11.2009] Tenk «arbeidsflate», ikke «pc»
