Tidligere var det bankfunksjonærer som tastet inn girobeløpet for kundene. Dersom en feil skjedde, var det banken som måtte blø.
Nå har kunden selv tatt jobben og betaler over nettbank som ikke bare avlaster banken, men også tilfører inntekter i form av gebyrer per transaksjon. I tillegg slipper banken alt ansvar dersom det skulle skje en tastefeil, for nå er det jo kunden selv som har utført handlingen.
Det viser lørdagens episode, der privatpersonen Grete Fossbakk overførte 500 000 kroner til feil konto. Hun tastet ett tall for mye i kontonummeret da hun skulle sende beløpet til sin datter.
Dermed kom pengene til feil person som tømte hele kontoen i løpet av ett døgn. Ingen av bankene vil påta seg ansvaret, og viser til bestemmelsene i Finansavtaleloven som begrunnelse.
Det er Finansavtaleloven som styrer hva bankene skal gjøre i tilfeller ved feil og misbruk av konto. Slik loven er utformet i dag er det mottaker som avgjør om beløpet er rett eller ikke.
Den eneste garantien nettbankkunder har dersom det skulle skje en tastefeil og penger havner på feil konto, er ærlige mottakere med høy moral.
I Finansavtaleloven paragraf 31 står det nemlig at hvis banken selv godskriver en konto med et uriktig beløp, har den tre dager på å føre penger tilbake. Hvis en vanlig kunde gjør det samme, har ikke banken lov til å føre pengene tilbake.
Det eneste banken kan gjøre er å sende en oppfordring til mottaker om å betale beløpet tilbake. Bankene tar ikke mer ansvar for dette forholdet.
Avdelingsdirektør Jan Digranes i Sparebankforeningen bekrefter til digi.no at det er lite banken kan gjøre hvis kunden har tastet feil.
Han mener bankene nå bør se nærmere på hva de kan gjøre for å unngå tilsvarende problemer i framtiden.
For eksempel kan bankene tilrettelegge et felles dataregister seg imellom som noen får ansvar for å vedlikeholde og som gjør det som standard å få opp mottakernavn til det inntastede kontonummeret.
I tillegg kan det være aktuelt å legge inn en øvre beløpsgrense for hva som er tillatt å overføre, og en mulig automatisk svarfunksjon fra mottaker om at beløpet er mottatt.
Det er EDB IT Drift som er ansvarlig for 70 prosent av nordmenns bankkonti, og som drifter og utvikler IT-løsninger for bankene.
Informasjonsdirektør Geir Remman i EDB forteller til digi.no at det i prinsippet ikke er noen begrensninger for hva som er mulig å utvikle av tekniske IT-løsninger, men at dette først må initieres av bankene selv.
Saken har sjokkert forbrukerminister Karita Bekkemellem som nå har signalisert at hun vil iverksette tiltak for å gi enkeltpersoner bedre vern på nettet.
Les også:
- [01.07.2008] Stadig nedetid for flere nettbanker
- [31.03.2008] Nettbanken bøyde av og inngikk forlik
- [04.01.2007] 13 nye krav skal hacker-sikre nettbankene
- [19.09.2006] Vil kjempe for nettkundenes sikkerhet
I tillegg er saken sendt til Bankklagenemnda, som skal vurderes av Justisdepartementet.
