På forrige EHiN-konferanse (E-Helse i Norge) i 2014 la Helsedirektoratet frem en hensynsløst åpenhjertig og ærlig rapport om «helsetilstanden» til IKT i helsesektoren.
Det den rapporten viste, var at helse-Norge led av en rekke mangelfulle, uoppdaterte og lite samkjørte IKT-systemer. Men det viktigste var mangelfull styring og struktur for å utnytte teknologien best mulig. Det var altså ikke teknologien i seg selv som var problemet, men «mangler i eller mangelfull styringsmodell (som) medfører lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet i tiltakene».
«Dårligst avkastning»
Departementsråd Bjørn Inge Larsen fulgte opp dette på årets EHiN-konferanse, avholdt denne uken, og fremholdt at investeringene i IKT i helsesektoren var den investeringen av alle de som helsevesenet årlig foretar, som hadde gitt dårligst avkastning.
IKT-kostnadene i helsesektoren var 8,4 milliarder kroner i 2014. Det utgjør cirka 5 prosent av det totale budsjettet. Veksten i IKT-kostnader har de siste to årene vært sterkere enn den øvrige kostnadsveksten i sektoren.
For å få bedre utnyttelse og bruk av IKT i helsesektoren må det til en sterkere nasjonal styring, var konklusjonen forrige gang. Nå har svaret kommet i form av etablering av et Direktorat for eHelse fra 1.1. 2016.
Direktoratets rolle
Direktoratet etableres ved at IKT-divisjonen i Helsedirektoratet skilles ut i et nytt direktorat. Dette nye direktoratet blir sideordnet med Helsedirektoratet, og blir rapporterende direkte til departementet (HOD). Det nye direktoratet skal heller ikke være et «IKT-direktorat», men ha betydelig helsefaglig kompetanse i tillegg.
Det skal ta et «nasjonalt» ansvar som ikke bare skal gjelde stat og kommune, men også IKT-leverandører inviteres inn i dette fellesansvaret. Kommunene skal selvsagt fremdeles være selvstendige beslutningsorganer, men det etableres et eHelsestyre hvor kommunesektoren blir representert.
Styringsformen er interessant her fordi den ikke skal baseres på «konsensus»-prinsippet. Det vil si at alle må være enige slik Skates (organet Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) styringsmodell er i dag. De skal bli «samstyrende» med en større grad av forpliktelser for helseforetakene og kommunene. For å oppnå dette åpnes det opp for forskriftsendringer som skal gi dette «styret» større fullmakter. Men mer interessant er det at det er skapt en gjensidig forståelse – ja, et unisont krav og forventning fra kommunenes side – om at staten skal ta et større ansvar. Kommunene vil ta i bruk fellesløsninger hvis staten tar den nasjonale rollen, og kommunene i større grad blir sikret forutsigbarhet i IKT-løsninger, forvaltning og utvikling.
Samarbeid med IKT-bransjen
Både helsemininister Bent Høie og den påtroppende lederen for det nye direktoratet, Christine Bergland, understreket at direktoratet ikke selv skulle utvikle løsninger, men invitere IKT-leverandørene inn i et samarbeid. Det innebærer imidlertid gjensidige forpliktelser. På den ene side at IKT-leverandørene forholder seg til det totale målbildet, til de standarder som velges etc. og at Direktoratet selv utvikler en bedre bestiller-kompetanse.
Privat sektor må inn for å skape de gode og innovative løsningene. Det er også et faktum at det er private aktører som står for den største delen av innovativ teknologiutvikling på dette området, slik det fremgikk av et innlegg fra Forskningsrådet.
Brukerbetaling
Det kommer også til å bli en endring i finansieringen av nye IKT-baserte helsetjenester. Bjørn Inge Larsen fremholdt at det ikke kunne forventes at statsbudsjettet i årene som kommer, vil øke like sterkt som tidligere på grunn av fallende oljepris.
Finansiering av nye IKT-løsninger vil ikke i samme grad bli finansiert over statsbudsjettet, men eksempelvis gjennom private aktørers investeringer og med brukerbetaling. (Et eksempel kan være den utfordringen som ble gitt om å lage en «app» for helsekort for gravide).
Pådriver
Denne nye organiseringen og den rollen som det nye direktoratet skal ha, er interessant av mange grunner.
For det første blir det en strategisk pådriverrolle basert på helsefaglig kompetanse sammen med en klarere bestiller-kompetanse. Den åpner opp for at privat sektor i sterkere grad kan komme med innovative innspill til nye løsninger - og den legger åpent for nytenkning omkring finansiering av IKT-tjenester hvor private aktører får et større, men styrt, ansvar. I tillegg er satsingen fokusert, og har god grobunn i kommunesektoren for utvikling og bruk av fellesløsninger.
Den strategi som denne strukturen skal realisere, er basert på det målbildet som ble streket opp i stortingsmeldingen om «Én innbygger – én journal». Helsedirektoratet har sammen med en rekke aktører det siste året skissert 10 ulike scenarier for realiseringen av denne visjonen. For hvert av scenariene har det blitt gjennomført samfunnsøkonomiske analyser – interessant nok av Helsesdirektoratets egne folk, og ikke eksterne konsulenter slik andre etater i stor utstrekning gjør. Dette er et ledd i strategien om å bygge egen kompetanse på kritiske områder.
Det forslag til strategi som blir lagt frem for departementet i disse dager, baserer seg på det såkalte «konsept 9», og innebærer at det skal utvikles en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten.
Dette er første skritt på vei til en felles og brukerbasert løsning for hele helse- og omsorgssektoren.
Satsingsforslaget ligger nå til vurdering hos HOD.
Stor fallhøyde
Helse- og omsorgssektoren er en stor, mangslungen og fragmentert sektor med mange beslutningsledd som skal samordnes. I tillegg er sektoren i sterk vekst og endring, og representerer det tyngste løftet for nødvendig omstilling av offentlig sektor.
Endringen går ikke bare på mer effektiv behandling av pasienter, men større kvalitet i behandling. Kvalitetselementet er helt sentralt for å oppnå kostnadseffektivisering.
Samtidig står sektoren ovenfor store teknologiske utfordringer på selve grunnmuren: Både IKT-leder i Værnes-regionen Elin Wikmark Darell, og administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Cathrine Lofthus, var i sine innlegg bekymret for henholdsvis kvaliteten i de eksisterende fagsystemene (et elektronisk postjournalsystem som er 25 år gammelt), og gammelmodig infrastruktur som setter effektiv sperre for endring og innovasjon.
Skytjenester, apper og mobile plattformer blir litt eksotiske i den sammenheng. Allikevel skjer det mye interessant og verdifullt på dette området i hele sektoren, og særlig Værnes-regionen har vært offensiv på å utnytte apper og nettbrett til bedre og mer effektiv omsorgstjeneste.
Men som IKT Norge har påpekt, er midlene over statsbudsjettet til ehelse-tiltak halvert siden i fjor:
«Det virker som om Helse- og omsorgsdepartementet for øyeblikket er alt for opptatt med omstillinger i forhold til styringsmodeller for å komme med mange gode tiltak», sier de i en kommentar.
Fullt så pessimistisk er det kanskje ikke grunn til å være – ennå. Det er skapt en omforent strategi (Én innbygger – én journal), det er foreslått et konsept for realisering som har stor oppslutning, og styringsstrukturen som er foreslått, har i seg elementer som åpner opp for nye finansierings- og samarbeidsformer. Og ikke minst – kommunene sier klart fra at de vil ha fellesløsninger dersom staten (Direktoratet) tar et nasjonalt ansvar.
Så får neste års EHiN-konferanse gi svaret på om IKT-krisen i helsesektoren er uhelbredelig eller ikke.
