SANDVIKA (digi.no): Alexander Salveson Nossum er teknologidirektør i Norkart. Han er selve bildet man gjerne får presentert av «glasstaket», og av hvorfor det er så få kvinner i teknologiyrker: Han er mann. Han er toppleder. Og han er imot kjønnskvotering.
Likevel er kjønnsfordelingen blant utviklerne Nossum har ansatt, en helt annen enn det som er gjennomsnittet i teknologibransjen. Siden 2015 har 6 av 10 nyansatte utviklere vært kvinner. Og skal vi tro topplederen selv, er det ikke noe særlig bevisst bak kjønnsfordelingen – han vil bare ha de aller beste.
– Jeg er imot kjønnskvotering. Jeg har ingen tro på at det å regelstyre kjønnsbalanse har noe for seg, det fører heller til at man velger mer på grunn av kjønn, enn mindre. Jeg tror ikke det er nødvendig. Hvis man ser på rekruttering og utvikling på rett måte, så kommer kjønnsbalansen av seg selv, mener han.
– Man hører aldri om «mannlige piloter»
Nossums tilnærming ser ut til å ha støtte hos medarbeiderne. Blant de han har ansatt de siste årene, er Mathilde Ørstavik og Aurora Degnes. Ørstavik har en mastergrad innenfor avansert kunstig intelligens og maskinlæring, mens Degnes for tiden tar en bachelor i geomatikk. De er ikke udelt enig i at kjønnskvotering ikke har noe for seg, men mener det kan slå feil ut.
Degnes påpeker at alle bedrifter bør ha et mål om å gjenspeile brukergruppen de utvikler systemer for – som i de aller fleste tilfeller er både menn og kvinner. Hun mener likevel at det ikke må bli sånn at man får en kvinne eller mann i en posisjon hvor de føler de må forsvare sitt kjønn.
– Ofte hører man om for eksempel «kvinnelige utviklere», men man hører aldri om «mannlige piloter», det er bare piloter. Jeg tror det har lettere for å bli sånn hvis man ansetter på bakgrunn av kjønn. Vi skal jo ikke ha for mange fordeler heller, da mister man fort faglig tyngde, argumenterer hun.
– Også må man stoppe på riktig tidspunkt. Jeg tror det kan være riktig i startfasen av noe som skal bli bedre, for kanskje enkelte har noen fordommer og trenger å se at flere kvinner har en positiv virkning på hele dynamikken. Men med en gang man har innsett det, så kan ikke kvoteringen fortsette å være der. Da risikerer man jo å miste gode menn fordi man bare skulle ha en kvinne, sier Ørstavik.
– Ikke noe ekstra heiing fordi du er dame
Både Degnes, Ørstavik og kommunikasjonsdirektør Kari Mette Toverud setter stor pris på å jobbe i et arbeidsmiljø hvor kjønn ikke er et tema i det hele tatt.
– Mathilde, for eksempel, tar jo mye plass og drar ut i verden og holder innlegg. Og det er kult når vi er kommet dit at det er ikke noe man har et bevisst forhold til her, forteller Degnes.
– Det er ikke noe ekstra heiing heller fordi du er dame, det er liksom bare Mathilde: Utvikler, og ekstremt flink, fortsetter hun.
Toverud er ikke i tvil om at Nossums tilnærming er avgjørende for kjønnsbalansen.
– Hans tankesett som teknologidirektør er så annerledes enn det jeg veldig ofte møter. Han tenker ute av boksen og ser hva som trengs fremover i tid, med kompetanseutvikling, innovasjon og arbeidskultur, skryter kommunikasjonsdirektøren.
Nossum selv tror det handler om å finne mennesker som kan se helheten i systemutvikling, fra bruker og ned til kode. Han forteller at mange dyktige programmerere som søker hos dem faller gjennom når man ser på flere viktige egenskaper, som å være god på kommunikasjon, å forstå brukerne sine eller å forstå forretningsmodeller.
– Mathilde er et eksempel på de som er dyktige på mer enn bare programmering. Faglig sett kan hun mye mer enn de aller fleste utviklere, samtidig som at hun har den evnen til å se helheten, forteller han.
Nerdete gutter i mørke rom foran lyse skjermer
Teknologidirektøren tror ikke den lave kvinneandelen i teknologiyrker har noe med interesse å gjøre, men at kvinner kan ha vel så stor interesse for programmering som menn.
– Det kan nok være noe med hvordan man blir introdusert til det, og hvilket læringsmiljø man skaper rundt det. Mange har nok en idé om programmerere som nerdete gutter i mørke rom foran lyse skjermer, som skriver hemmelig kode. Det bildet rekrutterer man nok ikke så mange kvinner med, humrer han.
Ørstavik er enig. Hun tror mye ville vært annerledes hvis IT hadde kommet inn i skolen i tidligere alder, og er glad for tiltak som «Lær kidsa koding».
– Jeg tror det er lurt å få jentene til å sitte på en datamaskin og gjøre de samme tingene gutta gjør, i stedet for sånn «du skal leke med barbien din mens gutta sitter foran dataen». Jeg måtte starte på universitetet og ta IT grunnkurs for å finne ut at «herregud, det er jo selvsagt dette jeg skal drive med – kunne jeg ikke få vite det litt før?», forteller hun.
Også Degnes tror det hjelper å bli introdusert for teknologi og IT både tidlig og på riktig måte – og å ha gode, kvinnelige rollemodeller man kan relatere seg til.
– Ofte velger man jo noe man har litt kjennskap til når man skal velge høyere utdanning. Så tror jeg også det kommer an på hvordan universitetene selger inn fagene. Å selge det inn som en forlengelse av gutterommet funker ikke.
– Ikke minst trenger man gode forbilder å se opp til som man kan kjenne seg igjen i. Det er litt vanskelig å relatere seg til han gråhåra fyren som begynte med EDB for hundre år siden, ler hun.
