Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
Det norske spillet «Mosaic» fra Krillbite Studio ble beæret med Jury’s Special Mention da Nordic Game Awards gikk av stabelen i går, men ingen av hovedprisene gikk til de fem nominerte spillene fra Norge.
Det er kanskje ikke så rart. Den norske spillbransjen er nemlig knøttliten sammenlignet med våre naboer i Sverige og Finland. Sverige hadde for eksempel tre ganger så mange nominasjoner.
– I Norge har vi rundt 600 som jobber med dataspill. I Sverige er det 7900 og i Finland 3200, sier høyskolelektor Hrafnhildur Jónasdóttir ved Høyskolen Kristiania.
Hun har studert den norske spillbransjen og fullførte nylig doktorgraden ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.
– Både Sverige og Finland har klart å etablere et miljø rundt noen store aktører. De var svært heldige og traff en god vekst i spillmarkedet.
Det er mye på grunn av mobilutvikling.
– I 2010 skøyt dette til værs i disse skandinaviske landene fordi mobilteknologien kom på banen og gjorde det lettere å lansere og kortere tid å produsere den type spill, sier Jónasdóttir til Titan.uio.no.
De snaut 30 norske spillbedriftene hadde en total omsetning på 389 millioner kroner i 2018. I Sverige var dette tallet 17,7 milliarder og i Finland 20,1 milliarder.
– Sverige fikk et par kjempestore spillsuksesser på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, sier NRKs spillanmelder Rune Fjeld Olsen.
– Det genererte så mye inntekter, så mye oppmerksomhet og så mye interesse fra investorer at spillbransjen i Sverige fikk lov til å vokse ganske eksplosivt, sier Olsen til Kulturnytt på NRK P2.
Lager veldig gode spill
Jónasdóttirs inntrykk av norsk spillbransje og dem som utvikler spill i Norge, er at mange bruker veldig lang tid på å lage spillet ferdig. De har store visjoner for spillene sine.
– De skaper spill av veldig god kvalitet. Det er utrolig gode spill som kommer ut her i Norge, sier hun.
– Alt fra mobilspill til større eventyrspill fokuserer på å lage veldig interessante historier, på at grafikk skal være god og gjerne skille seg ut. Både blant de ferske og de som har vært i gamet en stund.
Den norske spillprodusenten D-Pad Studio brukte ti år på utviklingen av Owlboy. Underveis var de kreative med å promotere spillet. Og det er blitt en suksess.
– De gjorde om på spillet helt til de var 100 prosent fornøyd. Spillet har gjort det veldig bra. Og de tjener godt med penger på det og er nå et godt etablert firma, sier Jónasdóttir.
Ren underholdning
Så det er ikke nødvendigvis noe galt i å strebe mot det perfekte, men det er vanskeligere å tjene penger når prosjektene er få og langvarige. Det er ikke alle som holder ut eller har råd til år etter år med spillmakeri på fritiden.
Og når nesten alle tenker slik, går det på bekostning av muligheten til å lage noe kjappere og enklere.
– Perfeksjonisme kan være et hinder for vekst. Når gjennomsnittstiden for å utvikle spill i Norge ligger på to til fire år, så sier det seg selv at vi ikke kan ha rask vekst, sier Jónasdóttir.
Hvis man innimellom kunne produsert spill i løpet av ett år, tror hun det ville være bra for spillbransjen. Enklere spill som ikke er perfekte, men som er ren underholdning.
– Det må jo være gøy å spille dem, men det trenger ikke nødvendigvis være et kjempestort spill. Med noen kortere produksjoner tror jeg kanskje man kunne sett litt mer utvikling.
Bra nok
Spillet Size does matter er et eksempel på at norske selskaper også kan gjøre suksess med lavere produksjonstid. Det er Team DOS som står bak.
– De fokuserte på å lage noe som var gøy å spille som de også kunne gjennomføre raskt, forteller Jónasdóttir.
– Da må man tenke litt annerledes: Hva er det vi klarer å produsere med den kunnskapen og de ressursene vi har akkurat nå.
Noen krav må justeres ned. Alt kan ikke bli like bra, men det kan kanskje bli bra nok.
– Da er det viktig ikke å låse seg helt fast i den første ideen du har. Det viktigste med et spill er at det er gøy og engasjerende å spille.
Og akkurat det kan oppnås på mange forskjellige måter. Et spill kan være morsomt å spille selv om ikke grafikken eller designet er superbra. Det ser man på den svenske suksessen Minecraft.
– Man må teste ut hvordan det faktisk er å spille det for andre enn deg selv. Å gjøre det regelmessig og være villig til å gjøre raske endringer, tror jeg kan gi fortgang i produksjonen, sier Jónasdóttir.
Man kan også teste nye ideer på den måten.
Støtteordninger
Norge, Sverige og Finland har støtteordninger for spillutviklere, men de stiller ulike krav når de deler ut penger.
– Sånn som jeg har forstått det, fokuserer Sverige og Finland mer på business og på å få spillene ut på markedet. I Norge er det mer fokus på å fremme Norge og sette norsk preg på spillene, sier Jónasdóttir.
Norsk filminstitutt (NFI) gir stadig mer støtte til å finansiere spill, og de dekker opptil 75 prosent av produksjonskostnadene. Men de krever også at spillet eller de som lager det er knyttet til Norge eller norsk historie, kultur eller samfunnsforhold.
– Man må også tenke business. Spillselskapet er en bedrift som skal opp å gå, og man må få en inntekt til ansatte som skal lønnes.
– Du må være litt kynisk hvis du skal tjene penger på det. Selv om du produserer spill som skal være gøy og spennende og selv om du jobber med det du har en lidenskap for, sier Jónasdóttir.
Det finnes ikke forskning som kan forklare hvorfor norske spillprodusenter eventuelt er større perfeksjonister enn våre to naboer i øst.
– Jeg tenker at nordmenn er litt sånn. Vi legger mye arbeid i ting og vil at det skal være av god kvalitet, sier Jónasdóttir.
– Det hadde definitivt vært interessant å sammenligne med andre land som har en større spillbransje.
Må selge mer
NRKs Rune Fjeld Olsen synes den norske spillindustrien utvikler seg på en veldig god måte.
– De gjør det på sine egne premisser. Man kan nesten snakke om en norsk «tone» på spill. Utviklerne i Norge er små, men de er veldig opptatt av å ha sin egen identitet og fortelle historier som er litt personlige, sier han.
– Først og fremst må norske spill selge bedre, sier Olsen til Kulturnytt.
Bare da kan de generere mer inntekter så de kan ansette flere folk og lage litt større prosjekter og lage flere spill.
– Kompetansen er der, men salget er ikke stort nok. De lever litt fra hånd til munn i dag, og det er en komplisert situasjon å være i, sier Olsen.
Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
