Gjengen har vært ute en vinternatt før. Rådet består av personer med lang erfaring i det å lede kompliserte moderniseringsprosjekter. Både av den vellykkede og den mindre vellykkede sorten.
Rådsleder Svein Ragnar Kristensen (69) mener at jobben de nå starter blir viktig for Norge. Ambisjonen og mandatet er å bidra til å skape flere suksesser.
– Jeg er glad for at rådet har fått en veldig solid sammensetting med bred erfaring fra både privat og offentlig virksomhet og styring av store prosjekter. Det er dette som skal gi merverdi til virksomhetene og gjøre at de føler seg tjent med å komme til oss, sier Kristensen til digi.no.
Ingen er tvunget til å benytte seg av rådets kompetanse. Ordningen er helt frivillig. Prosjekteierne må selv ønske å bruke dem. Rådets mandat er dessuten begrenset til prosjekter i størrelsesorden 10 til 750 millioner kroner.
– Dette kan gi virksomhetsledere en støtte de kanskje ikke får internt eller fra eksterne byråer, mener Kristensen, som er tidligere skattedirektør.
Ingen konkrete prosjekter eller områder har blinket seg ut ennå. IT-direktoratet Difi skal forberede sakene de jobber med som sekretariat for rådet, og den jobben starter nå.
Mener toppledere trenger noen å spille ball med
Digitaliseringsrådets leder mener at store offentlige virksomheter i dag sitter på «veldig mye kompetanse» både innen IKT og styring. Samtidig har han kjent på det å ha ansvaret for en stor portefølje, og tror virksomhetsledere har mye å hente på å be om bistand.
– Jeg sikker på at det er prosjekter og tiltak på ulike områder som vil ha glede av å få en sånn uavhengig vurdering som rådet kan tilby. Jeg vet selv av erfaring hvor mange ganger man står i en situasjon der man lurer på «har vi tatt det riktige valget» eller trenger en fornyet vurdering.
Blant rådets medlemmer er det flere som har opplevd IKT-smeller eller store prosjektoverskridelser. Kristensen er sikker på at slik erfaring er nyttig.
– Det er ganske viktig å ha kjent på de utfordringene man kan støte på i store og mindre prosjekter. Her har vi medlemmer som både har vært med på de vellykkede tingene og samtidig prosjekter som har hatt mange utfordringer. En slik bred erfaringsbase er veldig viktig.
- Les også: – Du kommer ingen vei uten IT-fiaskoer
Cirka 20 prosjekter årlig
Litt mer konkret om hvordan rådet skal fungere. Hvor stor tror han arbeidsmengden blir?
– Det er jeg selv veldig nysgjerrig på. Fordi dette er en frivillig ordning er det vanskelig å si eksakt, men Difi har anslått cirka 20 prosjekter i året. Så får vi se da, det er mange ulike måter å jobbe på.
Kristensen er for øvrig den i rådet som trolig blir minst preget av tidsklemme fremover. De øvrige rådsmedlemmene er alle i fulltids jobber ved siden av. Selv har den tidligere skattedirektøren vært spesialrådgiver i politidirektoratet de siste årene, men om tre uker er det slutt. Da blir han pensjonist.
Rådet behøver ikke nødvendigvis å jobbe samlet. Kanskje kan to personer jobbe mot et prosjekt, antyder han.
– Dette er ting vi skal snakke om på det første møtet i dag. Jeg tror vi skal finne arbeidsordninger som utnytter rådets kompetanse og kapasitet så langt vi kan. Hvis det blir slik at vi får veldig mange saker, så får vi diskutere hvordan vi håndterer det.
Det inkluderer etter alle solemerker også samarbeid i digitale former.
– Ja, det ville vært flaut om ikke Digitaliseringsrådet kan håndtere digital kontakt. Her regner jeg med at vi finner egnede samarbeidsformer, smiler han.
- Slutt på gigantprosjekter: Nå lover han fart på digitaliseringen
Høy risiko
– Blir det færre IKT-skandaler som følge av bistanden fra Digitaliseringsrådet?
– I den grad vi kan bidra til det kan vi jo håpe, men det er mye risiko knyttet til spesielt store prosjekter. Det å tenke seg at man ikke kan komme i uheldige situasjoner er temmelig urealistisk.
På rådets første samlingsdag var det for tidlig å nevne konkrete prosjekter de skal jobbe med. Senere vil rådet lage halvårs- og helårsrapporter, slik at det blir mulig for alle å følge hvilke prosjekter de bistår.
Selve dialogen med virksomhetsledelsen eller prosjekteierne må nødvendigvis foregå i lukkede rom, mener rådets leder.
– Da har man mulighet til å sparre litt og utfordre hverandre. Det egner seg ikke akkurat til å gjøres på torget. Vi kommer også til å oppsummere hver enkelt sak, og lage rapporter som kan brukes i topplederopplæringen som Difi har ansvar for.
