.jpg)
«Silicon Valley er ikke et sted, men et mindset», hører man ofte blant etablerte giganter og gründere i San Francisco og omegn. Dette var helt klart noe jeg så eksempler av da jeg ankom Palo Alto 9. februar i år. Rundt meg var et myldrende samfunn av entusiastiske håpefulle som ventet på at produktet, som var det neste store, skulle slå igjennom.
Under én måned senere var det ikke et spor igjen av denne mentaliteten, da Californias guvernør Gavin Newsom erklærte unntakstilstand 4. mars. I dagene som fulgte ble Silicon Valley «kun et sted» på lik linje som alle andre.
Ansatte i så godt som alle bedrifter ble enten bedt om å jobbe hjemmefra eller ble permittert. Dette begynte først i teknologisektoren, før det gradvis spredte seg til andre bedrifter i området.
Energien som ellers var å finne i gatene i Bay Area hadde så godt som forsvunnet. Dette kom som følge av flere og flere kanselleringer av viktige begivenheter. Selskaper som Facebook, Google og Nvidia var tidlig ute med å annonsere at de måtte utsette deres årlige konferanser, som sendte tydelige beskjeder til resten av industrien.
Full blokk ble fort tom
Forberedelsene mine før jeg dro til Palo Alto var utrolig effektive, og jeg hadde kalenderen fylt opp for hele februar og deler av mars allerede før jeg satte meg på flyet. Forventningene mine var skyhøye til erfaringen jeg kom til å få, og alle de spennende mulighetene som lå foran meg.
De første tre ukene der borte fikk jeg jobbe helt upåvirket av situasjonen som begynte å utvikle seg i resten av verden. Jeg fikk besøke Stanford University og fikk se hvordan forskere utvikler proteser til glassmaneter, jeg møtte Åsmund Eldhuset hos Khan Academy, og jeg møtte den norske utviklergjengen i Megacool i San Francisco.
Møtet mitt i San Francisco endte opp med å bli det siste prosjektet jeg rakk å ta på meg før strengere tiltak ble satt i verk. Én etter én begynte avtalene mine å falle igjennom, og selv de som gjorde sitt ytterste for å møte meg måtte se seg nødt til å avbryte.
16. mars ble det bestemt at folk må holde seg i karantene hjemme frem til 7. april, i det som kalles «shelter in place».
Kun nødvendige forretninger og statsfunksjoner får lov til å holde åpent i denne perioden.
For meg som praktikant i Palo Alto, gjorde dette arbeidet mitt praktisk talt umulig. Når man ikke engang kan gå ut døren, er det spikeren i kista for en journalist som helst vil være ute i feltet og komme tett på større og mindre selskaper.
.jpg)
Datatilsynet sliter med treg saksbehandling: Må håndtere nær 800 prosent flere avviksmeldinger
– Vi kommer tilbake sterkere
9. mars hadde jeg mitt siste intervju i Palo Alto med Sean Ness, næringsutviklingsleder i tenketanken Institute for the Future. Vi tok alle forbehold; vi unngikk å ta hverandre i hendene og vi hadde god avstand fra hverandre under intervjuet.
Han fortalte meg at det er en utfordrende tid i vente, ikke bare for industrier, men for den generelle befolkningen verden over:
.jpg)
– Nå i nærmeste fremtid kommer det til å være litt kleint, hvor det er uvant å møte nye mennesker uten å kunne håndhilse på dem. Men vi kommer tilbake sterkere, mennesker er så elastiske. Forhåpentligvis kommer det til å være en mer institusjonell og individuell forståelse for hva som må gjøres neste gang vi står ovenfor et utbrudd som dette.
Ifølge Ness er det en unik situasjon vi står ovenfor. Med påtvunget hjemmekontor og strenge oppfordringer om å ikke forlate hjemmet, må mange arbeidsplasser hurtig omstille seg dersom de skal opprettholde deres daglige virksomhet.
– Spørsmålet blir, hvordan holder man møter effektivt når noe sånt som dette inntreffer? Vi vet hvordan vi jobber hjemmefra, men hvordan kan vi samarbeide i grupper på 100, 1000 eller 10,000 dersom vi ikke kan møtes ansikt til ansikt?
Svaret på dette spørsmålet har for mange bedrifter å ta i bruk tjenester som Webex, Zoom, Google Hangouts og Microsoft Teams, som gjør det mulig å samle store mengder ansatte i virtuelle chatterom.
Dette er derimot ikke en perfekt løsning, da begrensinger i teknologien kan gjøre møtene mer upersonlige enn tradisjonelle møter.
– Man kan ikke bruke video med disse tjenestene akkurat nå, bare lyd, på grunn av det økte behovet. Jeg tror vi kommer til å lære mer om hvordan vi samarbeider i mindre grupper fremover, sier Sean.
Vivaldi-gründer ut mot Vedum: «Som å tisse i buksa for å holde seg varm»
Nordic Innovation House stenger dørene
I Palo Alto hadde jeg kontorplass hos Nordic Innovation House, Innovasjon Norges hovedkvarter i California. Omringet av bedrifter fra hele Norden, var utsiktene gode til å finne spennende kilder og saker å skrive om.
Som alle andre bedrifter i området, måtte også Nordic Innovation House se seg nødt til å stenge dørene for besøkende og begivenheter, i tråd med oppfordringer fra helsemyndighetene.
Gro Eirin Dyrnes er regionleder for Innovasjon Norge i San Francisco, Silicon Valley og Amerika, og var min lokale kontaktperson i Palo Alto. Hun forteller at beskjedene man har fått fra styresmaktene ikke har vært klare nok, og at stater opererer individuelt når det kommer til å takle korona-problemet.
– I denne situasjonen er det tydelig at USA er et kontinent og ikke et land. Stater og byer reagerer svært ulikt. San Francisco var raskt ute med å erklære unntakstilstand og begrense folks bevegelsesfrihet. Store selskap gikk ut med ordre om hjemmejobbing tidlig, mens skolene ble holdt åpne i det lengste.
Nordic Innovation House holdt åpent som kontorfellesskap helt til helsemyndighetene frarådet dette, men de fortsetter å følge opp en minimumsløsning med posthenting og elektronisk distribusjon ukentlig inntil eventuelle strengere restriksjoner på bevegelsesfrihet innføres.
Gro gjenforteller mye av det samme som Sean Ness. Det er en utfordring å jobbe hjemmefra, men på grunn av ulike konferanseverktøy er det fortsatt mulig å ha en viss grad av normalitet ved at møter kan gå som vanlig.
– «Shelter in place» fungerer foreløpig hensiktsmessig grunnet gode digitale plattformer for hjemmearbeid og rasjonert salg i butikken som gjør at det fortsatt er grei tilgang på mat og drikke. Det er imidlertid åpenbart for dårlig tilgang på test- og beskyttelsesutstyr gjennomgående og økende press på helsevesenet.
En brå slutt på oppholdet
Det var ikke lenge etter vi ble bedt om å «shelter in place» at det ble tydelig for meg at det ikke var mer å hente ved å være i USA. Signalene fra alle hold hjemme i Norge var at man burde komme seg hjem, spesielt dersom man var i land med dårlig infrastruktur, som USA.
Når den norske kronen i tillegg ble rekordsvak, og man ble uglesett dersom man beveget seg ut av eget hus, var det vanskelig å rettferdiggjøre å bli værende i landet som praktikant.
Selv om undertegnede beholdt roen hele veien, ble oppholdet mitt til slutt forkortet med nesten en måned. Den 20. mars var jeg allerede på flyet mot Norge. Jeg vil kalle det en sørgelig slutt på det som potensielt kunne vært et stort eventyr.
.jpg)
All erfaring jeg hadde håpet å få, endte opp med å komme i andre, mindre spennende former. Alle steder jeg hadde lyst til å oppsøke ble stengt for allmennheten. Alle muligheter for gode, personlige historier fløy ut vinduet.
Det blir feil å si at jeg returnerte til Norge uten erfaringer. Jeg har nå opplevd hvordan det er å være i et land der misinformasjon sprer seg som ild i tørt gress, og har sett hysteriet som oppstår rundt hyllene med toalettpapir i de lokale butikkene.
På én side virket det som om de fleste innbyggerne tok situasjonen med klinkende ro, på den annen side var det kamp om hvem som skulle få kjøpe de siste kassene med hånddesinfisering.
Oppholdet mitt i Palo Alto tok en helt annen vending enn det noen kunne forutsett for halvannen måned siden. Lite visste jeg at det som skulle være to måneder med aktiv rapportering om teknologi i stedet skulle ende med full isolasjon og nærmest ikke-eksisterende mellommenneskelig kontakt.
Jeg ikke ville vært foruten denne erfaringen, selv om den kom på et dårlig tidspunkt. Det ble kanskje umulig å fullføre de planene jeg hadde lagt før jeg dro til USA, men situasjonen rundt COVID-19 er definitivt unik. Det å kunne observere dekningen av viruset gjennom den amerikanske linsen har uten tvil vært lærerikt, på godt og vondt.
NTE venter 5600 nye fiberkunder i år
