Jeg blar i gamle utklipp. Der finner jeg et utsagn i InfoWorld fra november 1999: "Jeg tok feil" skriver artikkelforfatteren, "ved å tro at trådløst samband ville være mindre effektivt enn kabler. Trådløs kommunikasjon vil alltid være dyrere, senere og mer upålitelig enn kabler og telefontråder, mente jeg i 1973". Det er Robert Metcalfe som kommer med denne bekjennelsen.
Les også:
- [22.06.2010] Mye raskere Ethernet har blitt standard
- [06.12.2004] IP og WiMax endrer telekonkurransen
- [09.08.2004] Om å spå den teknologiske fremtid
- [12.05.2003] Internett på vinger
- [15.12.1999] Hvem skal arve Internett?
Metcalfe oppfant Ethernet - en teknologi som i utgangspunktet hentet sin inspirasjon fra nettopp trådløst samband. Dette gir grunnlag for å stoppe litt opp og reflektere over den 30 år gamle oppfinnelsen - en teknologi som har gitt grunnlaget for den utbredelse PC-en har i dag, og også for ny banebrytende nettverksteknologi som Wi-Fi.
Ethernet er som så mye av det som i dag utgjør grunnstammen i dagens IT-teknologi, utviklet av forskere ved PARC (Xerox Palo Alto Research) i 70-årene. Her oppsto tanken om å knytte ulike teknologiske enheter sammen i et internt nett. Oppgaven ble gitt til en ungarer som hadde kommet til USA på Grønt Kort via København. Han heter Charles Simonyi. Han forsøkte seg på oppgaven, og laget noe som for spøk ble kalt SIGnet (Simonyis Infinitely Glorious Network (!!). Det ble imidlertid temmelig mislykket.
Simonyi ble derfor satt til andre oppgaver, bl.a. noe med han kalte Bravo, et tekstbehandlingsprogram. Etter en stund sluttet Simonyi og begynte i Microsoft. Her ble Word skapt - mistenkelig likt Bravo. Så den nesten ulovlig innvandrede ungareren Charles Simonyi har kommet seg opp og frem her i verden....
Oppgaven om å lage et internt nettverk ble gitt til en annen ung mann på PARC ved navn Robert Melancton Metcalfe. Han kom til PARC etter å ha prestert noe så uhørt som å stryke til sin doktorgrad! Han gjorde imidlertid et nytt forsøk i juni 1973 ved Harvard, og lyktes - uten at hans sensorer jublet, slik han selv har uttrykt det.
Den praktiske utfordringen Metcalfe fikk var å koble en datamaskin til Xeroxs nye laserskriver. 22. mai 1973 laget Metcalfe et utkast til et slikt nettverk som han kalte "The ETHER Network". Inspirasjonskilden var det trådløse nettet han hadde sett på Hawaii, AlohaNet. Navnet Ethernet indikerer at informasjonen skal komme fra alle typer media. Grunnprinsippet var pakkesvitsjing slik ARPAnet og AlohaNet brukte (Metcalfe tok sin doktorgrad på pakkesvitsjing), og det faktum - og dette er viktig - at nettet kunne være ustabilt slik at overføringene måtte sjekkes.
Det ble en kollega, David Bogg, som fikk i oppgave å lage et konkret produkt basert på Metcalfes konsept. Og det gjorde han i løpet av høsten 1973. I og for seg var ikke Ethernet noen revolusjonerende ny teknologi; det ble en sammensetning av ulike teknologiske konsepter som alle var kjent på den tiden. Ethernet i 1973 var derfor ikke noen robust eller avansert teknologi. Den ble i sin samtid rett og slett ikke betraktet som noe nytt, eller som noe som hadde noen stor fremtid. Fremfor alt - den bygde ikke på trådløs kommunikasjon som var den opprinnelige tanken, men på en koaksialkabel. Metcalfe sier i artikkelen sin fra 1999: "AlohaNet hadde en hastighet på 9,6 Kbps, mens Ethernet hadde en overføringshastighet på 2, 94 Mb/s - altså 300 ganger større hastighet".
Ethernet ble lisensiert ut for en billig penge (for å unngå at Xerox skulle gå konkurs) i 1990. Samtidig bidro de til at IEEE (standardiseringskomiteen for elektroniske produkter) skulle vedta den som standard. Metcalfe sluttet ved PARC og startet et nytt firma kalt 3Com, og begynte å selge Ethernett.
En av hans største kunder skulle være IBM. Men IBM hadde fått laget sitt eget interne nett - Token Ring - av svensken Olof Søderblom. Så IBM var ikke interessert. Men det tok IBM flere år å få ferdigstilt Token Ring som produkt. Da IBM lanserte sin PC i 1981 var det uten Token Ring. Kanskje ikke så rart: At PC-er skulle kommunisere seg i mellom var ikke det man tenkte først på.
Det ga 3Com en unik markedsmulighet. I løpet av 80-årene ble det stadig mer vanlig å koble PC-er sammen med via Ethernet. Teknologien utviklet seg også, og i 1990 hadde Ethernet en overføringskapasitet på 10 Mb/s. Men nå hadde omfanget av kommunikasjon mellom PC-er og periferiutstyr økt så sterkt at Ethernet ble en flaskehals.
En sto derfor overfor en teknologisk utfordring. Den ble løst ved at et nytt firma sprunget ut av 3Com - Grand Junction - laget Ethernet med overføringshastighet på 1000 Mb/s. Flere selskaper som bygget på Ethernet-teknologi, ble etter hvert startet opp. (Flere av dem senere kjøpt opp av Cisco). Stadig flere av komponentene i Ethernet er blitt standarder, noe som har bidratt til økt teknologisk utvikling basert på grunnprinsippene, og økt kommersialisering ved at flere firmaer som utvikler og selger Ethernet-teknologi har kommet til. Det seneste er Wi-Fi. Men det kommer mer. Muligheten for "personlig nett" som knytter datakomponenter i biler sammen med garasjen, huset, klær etc. blir nå utredet - basert på Ethernet-teknologi.
-
Konklusjon:
- Ethernet var ingen revolusjonerende teknologi da dent først så lyset i 1973/74.
- Robert Metcalfes bidrag var kanskje ikke så mye å lage teknologien (det var det Broggs som gjorde), men at han overtalte Xerox til å lisensiere ut teknologien, og samtidig pushet på for å få den godkjent som standard. Dermed ble det skapt et kommersielt marked for Ethernet.
- En alternativ - og sannsynligvis bedre teknologi, Token Ring - ble utviklet i regi av IBM i i slutten av 70-årene, men ble kommersialisert for sent til å få noen betydning for utbredelsen av nettverk for PC-er. 3Com og Ethernet fikk et markedsvindu de ikke lot gå fra seg.
- Ethernet har siden 1974 utviklet seg både rent teknologisk, men også markedsmessig. Ethernets styrke ligger ikke så mye i det opprinnelige konseptet, som i at det har vist seg svært tilpasningsdyktig til nye anvendelsesformer.
