Det relativt nyoppstartede, amerikanske selskapet Nanovation Technologies annonserte nylig at det har begynt å utvikle og teste en fullstendig integrert optisk krets som er opptil 1000 ganger mindre enn dagens elektronbaserte halvlederbrikker. Selskapet hevder at teknologien har potensial til å øke både hastigheten og lagringskapasiteten til brikker med en faktor på mellom 100 og 1000 i forhold til brikker laget med dagens teknologi.
I motsetning til vanlige elektronbaserte brytere eller transistorer, benytter en fotonisk bryter ikke strøm- eller spenningsforskjeller. Derimot kontrollerer man et lysbåret signal ved å bruke harmonien i frekvenser og teknikker som kalles fotongjennomtrengning (tunneling), mikrofordypningslasere og fotoniske wirer - atomisk jevne optiske bølger. Dette skal være omtrent så langt i forkant av teknologien som det er mulig å komme, og det kan ta ti år før teknologien kan utnyttes i avansert, kommersiell bruk. Det vil kanskje ta 15 år før den vil dukke opp i vanlige forbrukerartikler som mobiltelefoner og PC-er..
Likevel hevder sjefen for Nanovation, Bob Tatum, at bryterkretsen som ble annonsert nylig kan dukke opp allerede i år 2000.
Det er helt klart viktig at den nye teknologien kan gi mye kraftigere databrikker enn dagens. Men minst like viktig for at teknologien skal kunne bli en suksess, er at den er i samsvar med dagens halvlederfabrikater. Ifølge Tatum er teknologien nettopp det, de fotoniske kretsene er basert på silisium dopet med forholdsvis vanlige materialer som blant annet galliumarsenid.
Likevel er teknologien avhengig av en temmelig avansert produksjonsprosess. De fotoniske wirene, eller koblingene mellom de andre komponentene i en fotonisk krets, er så små som 0,02 mikroner. Dette er omtrent en tidel av det som brukes i de mest avanserte kretsene som lages kommersielt i dag.
De fotoniske kretsene har et svært lavt effektforbruk. Dette skyldes at kretsene er mindre og mer effektive. Ifølge Tatum kan en bærbar PC brukes i tre uker i strekk på det samme batteriet. I tillegg genererer ikke kretsene varme. Vifter og varmefinner er derfor unødvendig.
Tatum tror at de første som vil ta i bruk den nye lysteknologien er bedrifter som hele tiden har behov for økt båndbredde, for eksempel selskaper innen telekommunikasjon, nettverk og datalagring.
(Kilder: Nanovision Technologies, Newsbytes)
