For to uker siden kunngjorde Google at de fra og med 1. mars vil innføre felles personvernregler for alle sine tjenester, blant annet Youtube, e-posttjenesten Gmail og den sosiale tjenesten Google+.
Dette har vakt bekymring i EU, der man frykter at Google kan komme til å dele persondata på tvers av alle tjenestene uten å innhente brukernes tillatelse på forhånd. At tjenester må innhente en personlig tillatelse før de gjør noe nytt med en brukers personopplysninger, er et grunnleggende prinsipp i europeisk personvern.
EU-organet Article 29 Working Party, som består av representanter for alle medlemslandenes datatilsyn, har følgelig henvendt seg skriftlig til Google-sjef Larry Page for å be om at de nye reglene utsettes. Gruppen ønsker å gå gjennom endringen for å forsikre seg at grunnprinsippet om innhenting av forhåndstillatelse ikke brytes.
Henstillingen om utsettelse støttes i en uttalelse fra EU-kommissær Viviane Reding, som har ansvaret for personvern i EU-kommisjonen.
– Kommisjonen ber derfor Europas datatilsyn sørge for at EU-lov støttes fullt ut i Googles nye personvernpolitikk, sier Reding.
Ifølge Google kommer henstillingen som en overraskelse. Googles talsperson i Brussel, Al Verney, sier til Reuters at flesteparten av medlemmene av Article 29-gruppen ble orientert om de forestående endringene over en periode på flere uker før den offisielle kunngjøringen.
– Ingen av dem ga da uttrykk for vesentlige innvendinger, men vi er selvfølgelig innstilt på å diskutere med ethvert datatilsyn med ubesvarte spørsmål, sier Verney.
Omtrent samtidig med at Google kunngjorde sine nye personvernregler, publiserte EU sitt første offisielle utkast til en forordning («Data Protection Regulation») som skal erstatte direktivet («Data Protection Directive») fra 1995. Forskjellen mellom et direktiv og en forordning er at et direktiv behandles av medlemslandenes nasjonalforsamlinger, mens en forordning blir EU-lov straks den er vedtatt i EUs egne organer.
Poenget for EU nå, er antakelig å påse at Googles nye regler ikke bryter med det som EU-kommisjonen ønsker skal bli Europas nye personvernregime.
Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sa til digi.no i desember at han frykter for personvernet i EU, blant annet fordi det gode personvernet i utkastet til personvernforordning kan utvannes som følge av press fra sterke markedsaktører som Google og Facebook. Han mener lobbyvirksomhet fra slike aktører har større sjanser for å lykkes i saker der EU ikke er avhengig av vedtak i medlemslandenes nasjonalforsamlinger.
