Domstolens konklusjon kom i en dom som samler flere saker knyttet til slike pålegg i Frankrike, Belgia og Storbritannia.
Samtidig påpeker retten at et medlemsland kan kreve innsamling av teledata i en begrenset periode, dersom landet står overfor en alvorlig sikkerhetstrussel.
Kontroll
Det er også tillatt å kreve målrettet innsamling og utlevering av slike data for å bekjempe alvorlig kriminalitet og trusler mot samfunnssikkerheten, skriver domstolen i en pressemelding. For å unngå misbruk, må innsamlingen være underlagt domstolskontroll eller kontroll av en administrativ enhet, fastslår EU-domstolen.
Retten påpeker at landene har en generell plikt til å sikre at opplysninger om elektronisk kommunikasjon er konfidensielle. Den sier videre at generell innsamling av slike data, og eventuell overføring til sikkerhets- og etterretningstjenester, er et brudd på folks grunnleggende rettigheter, dersom det ikke er noen kobling mellom personen som får sine data samlet inn og formålet med innsamlingen.
Påpeker negative konsekvenser
Dagen før dommen ble offentliggjort, viste Piratpartiet i EU-parlamentet til en studie fra parlamentet om temaet. I studien står det at det «ikke ser ut til å være mulig å etablere en direkte sammenheng mellom lover om generell datalagring og krimstatistikk». Partiet viser til at flere land har økt oppklaringsprosenten etter at de sluttet med generell datalagring. I andre land har innføringen av slike lover ikke bedret oppklaringen.
Piratpartiets EU-parlamentariker Patrick Breyer påpeker at det er negative sider ved å lagre kommunikasjonsdata. Han sier enkeltsaker ikke rettferdiggjør innsamling om alles daglige telefonkontakter og bevegelser.
– Det forstyrrer konfidensiell kommunikasjon på områder der det er legitime grunner til å unngå sporing, for eksempel kontakt med psykoterapeuter, og det hindrer journalister i å kommunisere med anonyme varslere. Ingen andre overvåkingslover griper så dypt inn i retten til privatliv, sier Breyer.
