Den europeiske unionens domstol kom i går med en kjennelse i et spørsmål om hva uttrykket «adresse» innebærer, slik det er brukt i EU-direktivet for opphavsrett. Det er den føderale, tyske domstolen Bundesgerichtshof som har bedt EU-domstolen komme med en tolkning av dette begrepet.
Runder 20 år med over 2,5 milliarder brukere
Lastet opp spillefilmer
I henholdsvis 2013 og 2014 ble filmene «Parker» og «Scary Movie 5» lastet opp og delt på Youtube av to brukere. Filmene har senere blitt avspilt mange tusen ganger.
I Tyskland er det selskapet Constantin Film Verleih som har distribusjonsretten til disse filmene, og selskapet krever at Youtube oppgir begge de to brukernes epostadresse og mobilnummer, IP-adressene som er blitt benyttet under opplastingene og ved siste innlogging, samt de nøyaktige tidspunktene da opplastingene skjedde.
Youtube har nektet å gjøre dette. Selskapet har fått helt eller delvis medhold i tidligere runder i det tyske rettsvesenet.
Kun postadresse
I henhold til artikkel 8.1 i direktivet (2004/48) har Constantin Film Verleih rett til å få utlevert navnet og adressen til det som i dette tilfellet er de aktuelle Youtube-brukerne. Men de to brukerne har ikke registrert seg med sitt egentlige navn, og Youtube krever ikke at brukerne oppgir noen postadresse.
EU-domstolen mener at uttrykket «adresse» i vanlig språkbruk innebærer en postadresse, og dermed ikke omfatter slik som epostadresser, telefonnummer og IP-adresser.
Dermed har ikke Constantin Film Verleih rett i å få utlevert slik informasjon fra Youtube.
Det var kun spørsmålet om betydningen av «adresse» som EU-domstolen skulle besvare. Ifølge Torrentfreak, som også har omtalt kjennelsen, går saken nå tilbake til det tyske rettsvesenet for videre behandling.
For første gang er et valg annullert på grunn av cyberoperasjoner
