Den europeiske unionens domstol kom i går med en kjennelse i et spørsmål om hva uttrykket «adresse» innebærer, slik det er brukt i EU-direktivet for opphavsrett. Det er den føderale, tyske domstolen Bundesgerichtshof som har bedt EU-domstolen komme med en tolkning av dette begrepet.
Lastet opp spillefilmer
I henholdsvis 2013 og 2014 ble filmene «Parker» og «Scary Movie 5» lastet opp og delt på Youtube av to brukere. Filmene har senere blitt avspilt mange tusen ganger.
I Tyskland er det selskapet Constantin Film Verleih som har distribusjonsretten til disse filmene, og selskapet krever at Youtube oppgir begge de to brukernes epostadresse og mobilnummer, IP-adressene som er blitt benyttet under opplastingene og ved siste innlogging, samt de nøyaktige tidspunktene da opplastingene skjedde.
Youtube har nektet å gjøre dette. Selskapet har fått helt eller delvis medhold i tidligere runder i det tyske rettsvesenet.
Kun postadresse
I henhold til artikkel 8.1 i direktivet (2004/48) har Constantin Film Verleih rett til å få utlevert navnet og adressen til det som i dette tilfellet er de aktuelle Youtube-brukerne. Men de to brukerne har ikke registrert seg med sitt egentlige navn, og Youtube krever ikke at brukerne oppgir noen postadresse.
EU-domstolen mener at uttrykket «adresse» i vanlig språkbruk innebærer en postadresse, og dermed ikke omfatter slik som epostadresser, telefonnummer og IP-adresser.
Dermed har ikke Constantin Film Verleih rett i å få utlevert slik informasjon fra Youtube.
Det var kun spørsmålet om betydningen av «adresse» som EU-domstolen skulle besvare. Ifølge Torrentfreak, som også har omtalt kjennelsen, går saken nå tilbake til det tyske rettsvesenet for videre behandling.
