Det ble i går vedtatt i en EU-komite et direktiv som gir politet rett til innsyn i data- og teletrafikk, men det er fortsatt mye usikkerhet rundt hvor omfattende loven blir. For loven har enda en stykke å gå før den blir endelig vedtatt.
Direktivet er ment som et verktøy i bekjempelsen av terrorisme og organisert kriminalitet.
Her i Norge ble det foreslått en tilsvarende ordning, men dette ble lagt på is. EU-direktivet vil, når det trolig kommer, måtte innføres av Norge, noe som kan skape store kostnader for norske teleselskaper. Men internett-leverandørene slipper kanskje unna.
Ifølge leder for myndighetskontakt i Telenor Nordic, Hilde Widerøe Wibe, er det nå klart at loven skal gjelde lagring av alle telefonsamtaler, hvem som ringer til hvem, sporing av begynnelse og slutt på samtaler, hvem som er pålogget på Internett med tillegg av noe IP-data.
Opplysningene skal lagres i seks til tolv måneder, avhengig av type informasjon.
Men det ser nå ut til at en rekke vesentlige krav er tatt ut, som blant annet krav om lagring av e-post, bredbåndstelefoni, identifisering av PC-er, ubesvarte anrop, lokaliseringsdato fra begynnelse til slutt i en mobilteelefonsamtale og all IP-trafikk.
En slik ordnig ville uansett vært vanskelig å innføre, det finnes et stort antall epost-leverandører. Og ordningen ville fort få mange huller, for eksempel ville det vært vanskelig å kreve at Microsoft innførte lagring for alle Hotmail-konto.
- Dette vil innebære enorme mengder data som blir spart for lagring. Bare ubesvarte anrop utgjør mellom 40 til 50 prosent av alle telefonsamtaler, sier Widerøe Wibe til digi.no.
Det blir likevel dyrt nok for Telenor å investere programvare, maskinvare, drift og systemer for å kunne håndtere de store datamengder som blir krevet lagret.
Widerøe Wibe anslår for Telenor en ekstra utgift på mellom 160 til 230 millioner kroner.
Uansett vil det ta tid før vedtaket blir iverksatt i Norge, og tidligst i 2007. EU-parlamentet skal først stemme over direktivforslaget som derettes skal endelig fattes i Euoroparådet.
Når direktivet er vedtatt vil det ta minimum 15 måneder før det blir implementert i Norge, forteller Widerøe Wibe.
Et av de store spørsmålene er hvem som skal bære kostnadene, og det har vært stor uenighet her. Dersom myndighetene skal bære kostnadene, vil dette i såfall innebære en betydelig sum.
- Vi snakker om hindisides store datamengder som med direktivet etterhvert vil bli krevd lagret, sier Widerøe Wibe til digi.no.
De store vinnerne vil bli lagringsleverandører som kan se for seg betydelige leveranser framover.
