Et nylig tillegg til EUs kommende regulering av kunstig intelligens, The AI Act, har gått gjennom EU-parlamentet.
Tillegget krever at alle som utvikler modeller trent på data som kan være beskyttet av opphavsrett, skal være åpne om hvilke data det dreier seg om.
Det melder blant annet Reuters.
Ifølge kilder Reuters har snakket med, skal enkelte medlemmer av EU-kommisjonen ha ønsket et forbud mot bruk av materiale under opphavsrett til trening av AI-modeller, men dette forslaget ble lagt til side til fordel for et forslag om åpenhet.
Lang debatt
Hvordan generative språk- og bildemodeller skal forholde seg til opphavsrett, har vært diskutert lenge. Kunstnere har reagert på at modellene skraper nettet for verkene deres og lager løse kopier. Teknologiselskapene på sin side argumenterer at også menneskelige kunstnere lar seg inspirere.
Problemstillingen har også havnet i retten, og kunstnere i USA har saksøkt tre AI-selskaper som driver med bildegenerering.
Debatten har også nådd EU-kommisjonen, som i to år har jobbet med å utarbeide EUs nye reguleringer av AI.
− Et solid kompromiss
Tillegget blir kalt taktfullt, og EU-parlamentet får skryt for ikke å gå rett inn i forbud, men heller legge til rette for åpenhet.
− Mot konservative ønsker om mer overvåking, og venstreside-fantasier om overregulering, har parlamentet funnet et solid kompromiss som vil gi en proporsjonal regulering av AI som beskytter innbyggerne rettigheter samtidig som den kan fostre innovasjon og hjelpe økonomien, sier Svenja Hahn, medlem av EU-parlamentet, til Reuters.
Reguleringen, som nå er til siste finpuss hos kommisjonen, skal også gjøre det enklere for mennesker som opplever seg dårlig behandlet av produkter som benytter kunstig intelligens, å gå rettens vei og vil forby bruk av kunstig intelligens til overvåking i det offentlige rom.
Dette er algoritmene som styrer Norge