I et forslag EU-kommisjonen la fram onsdag, gir de også nettplattformene beskjed om å styrke faktasjekken av innholdet som deles.
Forslaget er en oppgradering av unionens etiske retningslinjer, som ble lansert i 2018 etter at det ble klart at nettplattformene hadde lagt til rette for og forsterket formidling av feilinformasjon før valet i USA og brexitavstemningen i Storbritannia.
I kjølvannet av pandemien skjerper EU retningslinjene, som foreløpig er frivillig og ikke bindende. Google, Facebook, Twitter, Microsoft, Tiktok og aktører i reklamebransjen har sluttet seg til retningslinjene.
– Strenger og mer detaljert
Nå øker presset fra EU parallelt med at unionen forbereder et lovforslag om digitale tjenester. Det er ventet å gi EU økt adgang til å bøtelegge selskaper som ikke viser handlekraft mot desinformasjon.
– Strengere og mer detaljerte retningslinjer er nødvendig for bedre å kunne få bort den systematiske risikoen ved plattformene, sa kommisjonens visepresident Vera Jourová på en pressekonferanse onsdag.
– Det er også på tide å få slutt på at det bare er selskapene som holder oppsyn med seg selv og det må bli slutt på å tillate at man tjener penger på desinformasjon, sa hun.
EU vil også ha med meldingstjenester som Facebooks WhatsApp på retningslinjene, fordi man har sett omfattende kampanjer i India og andre steder der feilaktig informasjoner spredd i slike tjenester.
Facebook: Retningslinjene fungerer
Kommisjonen ber også om jevnlige rapporter fra selskapene med klare mål for å vurdere tiltak som er på plass, og de bil opprette en egen arbeidsgruppe som skal ha følge opp retningslinjene.
Forslaget skal nå diskuteres blant dem som er med på det, før en revidert versjon legges fram sener i år, med håp om at den kan gjelde fra nyttår.
– Sannheten er at vi mener retningslinjene fungerer. Nå trenger de bare å styrkes, og vi vil jobbe ned de andre interessentene for å få til det i løpet av de kommende månedene, sier Facebooks sjef for EU-saker, Marisa Jimenez Martin.
Kulturministeren i dialog med tek-gigantene