Europa-parlamentet vedtok i går et utkast til direktiv om hvordan "data-implementerte oppfinnelser" skal kunne patenteres – "patentability of computer-implemented inventions". På forhånd var det stor usikkerhet om utfallet. Men flertallet for var nærmest overveldende: 361 mot 157, med 28 avholdende.
Flertallet kan forklares dels ved at uenigheten i sak var sterkt overdrevet, dels ved at vedtaket omfattet tillegg som tok hensyn til mange av innvendingene fra opposisjonen.
I sin offisielle redegjørelse for avstemmingen forklarer saksordfører Arlene McCarthy at hovedspørsmålet gjaldt å formalisere dagens praksis til Det europeiske patentkontoret. Tilleggene ble vedtatt for å gardere seg mot muligheten for å patentere ren programvare.
Ifølge vedtaket er en "data-implementert oppfinnelse" en oppfinnelse hvis bruk krever en datamaskin, et datanettverk eller et annet programmerbart apparat, og der en eller flere ikke-tekniske egenskaper skyldes ett eller flere dataprogrammer. Fire kriterier avgjør hvorvidt en slik oppfinnelse kan patenteres: Den må ha et klart teknologisk preg, den må være ny, den kan ikke være selvsagt, og den må kunne ha en klar anvendelse.
Det understrekes at bare det å gjøre bruk av en datamaskin, et nett eller et programmerbart apparat, er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet om teknologisk preg. Det betyr at oppfinnelser uten annen teknologisk virkning enn normal samhandling mellom et program og et nettverk eller et programmerbart apparat, ikke kan patenteres.
Dette innebærer at forretningsmetoder som "one click Internet shopping" ikke kan patenteres. Heller ikke algoritmer for kryptering eller søk kan patenteres. Begge disse poengene var gjenstand for egne tillegg. Algoritmer var ikke nevnt i det opprinnelige utkastet.
Det heter videre at det ikke skal være lov å avslå bruk av patentert teknologi når det er nødvendig for å opprette en forbindelse eller utveksle data mellom to atskilte datasystemer eller nettverk. Dette kan delvis oppfattes som et redskap for å tvinge Microsoft og andre store aktører til å utlevere informasjon om sine programmeringsgrensesnitt.
Vedtaket omfatter videre et krav om at det skal være en henstandsperiode for en oppfinner som har offentliggjort sin oppfinnelse i forkant av sin patentsøknad. Motivet for dette er å beskytte forskere i offentlig virksomhet og kreative småbedrifter. Det tas et forbehold om at dette må utredes videre med tanke på innvirkningen på vanlig opphavsrettsvern.
Da hun orienterte pressen etter avstemmingen, understreket saksordfører McCarthy at parlamentet i praksis har omskrevet det opprinnelige utkastet fra EU-kommisjonen. Hun oppfatter at parlamentet og kommisjonen er på kollisjonskurs, og antar at kommisjonen vil avvise vedtaket.
Siden kommisjonen representerer EU-landenes regjeringer, er det følgelig lite håp om at EU-parlamentets vedtak vil nedfelles i medlemslandenes lovgivning.
EUs talsperson for saker vedrørende det indre markedet, Jonathan Todd, bekreftet McCarthys antakelser. Han sa at regjeringene vil avvise EU-parlamentets vedtak dersom de mener det går for langt i forhold til det opprinnelige utkastet som de ble enige om.
Det kan innebære at EU-kommisjonen legger EU-parlamentets vedtak til side, og i stedet anbefaler medlemslandene å revidere det som i dag er grunnlaget for virksomheten til Det europeiske patentkontoret, kjent som München-konvensjonen.
Store aktører som Alcatel, Microsoft, Nokia og SAP skal være skuffet over at parlamentets utgave av patentdirektivet vil gjøre det vanskelig å ta patent på nyheter innen mobiltelefoner, internettbokser, videoopptakere og den slags.
Lobby-gruppen European Information and Communication Technology Association (EICTA) er også opprørt over en bestemmelse som ikke er nevnt i McCarthys redegjørelse. Den går ut på at det ikke er produsenten som skal saksøkes ved et patentbrudd, men sluttbrukerne. EICTA mener dette vil gjøre det umulig å forsvare seg mot patentbrudd.
Patent-vedtaket til EU-parlamentet skal diskuteres på et EU-ministerråd i november. Hvis medlemslandene sier seg enige i vedtaket, har de en frist på 18 måneder for å nedfelle direktive i sin nasjonale lovgivning.
