USA og Kina er de to stormaktene med klart flest superdatamaskiner. De kniver også seg imellom med å skilte med det heftigste anlegget, men det er kineserne som har tatt en klar lederposisjon de siste årene.
EU går nå inn for å bygge et nettverk av nye superdatamaskiner. Satsingen vil koste 1 milliard euro, melder NTB.
Innen 2020
Både forskere og selskaper vil nyte godt av de nye superdatamaskinene, lover Andrus Ansip, EUs kommissær for det digitale indre marked.
– Det er et tøft kappløp der EU i dag henger etter. Vi har ingen superdatamaskiner som er på topp ti i verden, sier han.
Målet med den nye satsingen er å bygge noen av verdens beste superdatamaskiner innen 2020.
Her finner du den nyeste oversikten over verdens 500 raskeste supercomputere.
Europas kraftigste klynge står hos Swiss National Supercomputing Centre, som med en ytelse på 19,59 petaflops er nummer tre på topplisten. Sveits er som kjent ikke EU-medlem.
Superdatamaskiner kan ha tusener av noder med prosessorer og grafikkprosessorer med distribuert regnekraft og muligheter for å kverne enorme datamengder.
Bruksområdene varierer da hver klynge gjerne er tilpasset egne formål. Innen forskning får de anvendelse ved avanserte simuleringer, blant annet for værdata, kompleks medisin, kjemi, partikkelfysikk og lignende. Det er også kjent at etterretningstjenester bruker supercomputere til å knekke sterk kryptering.
Norges nyeste ervervelse og kjappeste maskin er Fram ved Universitetet i Tromsø. Den har en oppgitt ytelse på drøyt 953 teraflops (0,95 petaflops) og er basert på Lenovo Nextscale nx360 med 32 256 kjerner fordelt på 1006 noder. Fram gikk i fjor inn på 153. plass, men falt i en senere måling tilbake til en 202. plass.
