EU-kommisjonen har akkurat publisert den svært forsinkede evalueringen av det omstridte datalagringsdirektivet. Dokumentet kan leses i sin helhet her (pdf, 44 sider).
Evalueringen kommer bare to uker etter at Ap og Høyre sørget for at datalagringsdirektivet ble vedtatt på stortinget.
Rapporten begynner med å konkludere at trafikkdata som lagres «spiller en viktig rolle i å beskytte befolkningen mot skadevirkningene av alvorlig kriminalitet. De gir viktige bevis som løser kriminalitet.»
Samtidig understreker EU at lagringsregimet, som fanger opp trafikkdata fra mobiltelefoner og datamaskiner innebærer en risiko mot personvernet.
Direktivet gir ingen garanti om at dataene blir benyttet i samsvar med retten til privatliv og beskyttelse av personopplysninger. Det er heller ikke sånn at alle EU-land krever domstolsbehandling for at teleoperatørene skal utlevere slik informasjon.
Frykter datalekkasje
- DLD representerer en betydelig begrensning i retten til privatliv. Selv om det ikke finnes konkrete eksempler på grove personvernbrudd, vil risikoen for sikkerhetsbrister være der, med mindre ytterligere sikkerhetsordninger kommer på plass, heter det i rapporten.
Kommisjonen skal derfor vurdere strengere regler med hensyn til lagring, tilgang til og bruk av trafikkdataene.
Vurderer subsidier
Rapporten berører også kostnadsspørsmålet. Særlig mindre telekomtilbydere kan få vanskeligheter, heter det i rapporten.
De ulike landene har ulike regler for refusjon av kostnader knyttet til lagring og det å gi tilgang til dataene. Les: De fleste må ta regningen selv. EU skal vurdere en ordning for refusjon av disse kostnadene.
Varsler endringer
EU-kommisjonen skal nå gjennomgå lagringsreglene i samråd med politi og rettsvesen, bransjen, datatilsynsmyndigheter og samfunnet for øvrig, med sikte på å foreslå et forbedret lovverk, heter det i en pressemelding om rapporten.
- Makkverk
Leder av den norske protestaksjonen Stopp datalagringsdirektivet (StoppDLD), Anders Brenna, reagerer kraftig på rapporten. Han mener evalueringen feiler på vesentlige punkter.
- Jeg forventet en elendig rapport, men dette er et enda verre makkverk enn selv jeg trodde på forhånd. EU har egentlig ikke gjort en evaluering. I rapporten har de ikke en gang forsøkt å se om direktivet virker eller ikke. Rapporten sauser sammen noen svar her og der, og innimellom skriver de at datalagring er nødvendig, men de klarer ikke en gang å dokumentere effekten av lagringen, tordner han.
Han mener rapporten og tilhørende pressemelding er «fylt med tomme fraser om at datalagring er nyttig», uten å dokumentere nettopp dette.
- Selv i stjerneeksempelet med IP-adresser i avsløringen av pedofile i Operation Rescue viser rapporten til problemet med falske IP-adresser og botnett.
Et annet eksempel han trekker frem er hvordan rapporten påpeker at 70 prosent av lagrede trafikkdata som ble hentet ut i 2008 var under tre måneder gamle.
- Problemet er at det verken er sammenlignet med situasjonen før direktivet ble innført eller dokumentert noen virkning, sier Anders Brenna i StoppDLD.
digi.no er i dialog med norske politikere for å høre deres kommentarer til evalueringen, og i hvilken grad rapporten vil påvirke innføringen av datalagringsdirektivet i norsk lov.
Les også:
- [18.04.2011] - EUs evaluering påvirker ikke DLD i Norge
- [04.04.2011] Datalagringsdirektivet vedtatt
