Europarådet vil anbefale en slik datalagring på et møte med Europakommisjonen senere denne måneden, ifølge dokumentene som er lekket til bladet Statewatch.
Tiltakene er enda strengere enn de som ble avtalt i samarbeid med FBI 1995, og støtter innsamling, arkivering og lagring av opplysninger om "enhver telefonsamtale, mobiltelefonsamtale, alle faxer, all e-post, alt nett-innhold, all nettbruk fra hvem som helst, hvor som helst", skriver bladet.
Ifølge The Register innebærer forslaget muligheten for en dramatisk opptrapping av overvåking, da dagens maksimale lagringstid for slike data er på snaue 90 dager.
Europarådet skal ha det travelt med å få saken inn for EU-kommisjonen før Europa-parlamentet kan bli enige om ny personvernlovgivning i juni.
Forslaget, som blant annet støtter at politiet skal ha tilgang til "brukeradresser, utstyrsidentiteter, brukernavn og passord, port-identitet, mailadresser etc.", samt fullt navn, kredittkortopplysninger og hjemmeadresser, skal debatteres i EU-kommisjonens justisråd den 28. mai.
I november uttalte en arbeidsgruppe på politisamarbeid at det eneste effektive legale virkemiddel for å lette etterforskningsarbeidet er "å forby sletting eller anonymitet for trafikkdata", ifølge Register.
Alt fra datakriminelle til Melissa-viruset tas ibruk for å rettferdiggjøre de foreslåtte reglene.
EUs egen personvern-gruppe, The International Working Group on Data Protection in Telecommunications, har fordømt forslagene, og til og med EU-rådet mener abeidsgruppens krav kan oppfattes som uproporsjonelle.
Statewatch har lansert en ny nettside, SOS Europe, som skal følge utviklingen. Der ligger de lekkede dokumentene, som opprinnelig ble nektet utlevert.
Se dokumentene her: SOS Europe (åpner i nytt vindu).
