EU-kommisjonen opplyser om at de vurderer et forbud mot bruk av teknologi for ansiktsgjenkjenning på offentlige steder i tre til fem år. Forbudet skal gjelde både offentlige og private aktører.
De ønsker tid til å finne ut hvordan de skal klare å unngå misbruk av teknologien.
Denne uken la kommisjonen frem sine planer om å introdusere nye regler for å styrke dagens personvernregelverk i et 18 sider langt dokument nyhetsbyrået Reuters har fått tilgang til.
Det vil kunne gjøres unntak fra et eventuelt forbud til sikkerhetsprosjekt og forskning og utvikling.
EU-kommisjonen vil bruke perioden med forbudet til å finne "en god metodikk for å vurdere virkningene av denne teknologien og mulige risikostyringstiltak kan identifiseres og utvikles".
Skepsis lokalt i USA
Slik fungerer Brøndby Stadions ansiktsgjenkjenning
Det skal være betydelig forskjell i kvaliteten på de ulike algoritmene som finnes. Motstanderne av teknologien mener den foreløpig er for unøyaktig, og at den dessuten er for invaderende på privatlivet. Kinas utstrakte bruk av ansiktsgjenkjenning brukes ofte som eksempel på dette.
Lokalpolitikere i flere amerikanske byer har i løpet av det siste året derfor vedtatt å forby offentlig bruk av ansiktskjenkjenningsteknologi. Dette innebærer at politiet i disse byene ikke kan bruke teknologien til etterforskning, noe norsk politi har gjort siden 2017.
USA har imidlertid hatt flere eksempler på misbruk av teknologien, samt har en langt svakere personvernlovgivning enn Norge.
Avventer innspill
Kommisjonen foreslår også å innføre forpliktelser både for utviklere og brukere av kunstig intelligens, og oppfordrer EU-land til å opprette en egen myndighet til å overvåke de nye reglene.
Kommisjonen ønsker tilbakemeldinger på planene før de vil ta en endelig beslutning. EUs digital- og antitrustsjef Margrethe Vestager forventes å legge frem de endelige forslagene neste måned.
- Det er ingen kontroll på persondata
