EU satser på å ta igjen det tapte og bli verdensledende på superdatamaskiner.
Det starter med noen forsiktige investeringer, mens IDC anslår at store milliardbeløp må til for å komme i mål.
Les også: De lager verdens mest solgte grafikkprosessor
Bak i løypa
USA, Japan og Kina ligger alle foran Europa i løypa på High Performance Computing (HPC) eller superdatamaskiner.
19 av verdens 50 kraftigste eksemplarer finnes i vår verdensdel, men kun én blant de ti beste.
Totalbildet viser at det går rett vei, for i 2010 hadde EU-landene bare 9 av de 50 kraftigste HPC-maskinene.
Les også: Obama vil ha verdens kraftigste superdatamaskin
Lønnsomt
Medlemslandene har nye å hente på å investere i mer regnekraft, ifølge en studie fra analyseselskapet IDC:
Hver euro som investeres gir en omsetning på 867 euro og genererer en gevinst på 69 euro.
Det er søt musikk i ørene på EU-kommisjonen, som satser hardt på sin Digital Agenda for å skape økt økonomisk vekst.
Les denne: Svak etterspørsel etter «tunge jern»
Spleiselag
I første omgang skal Kommisjonen bidra med 140 millioner euro i partnerskapsprosjekter.
Det blir et spleiselag på 700 millioner euro som skal avdekke de rette satsingsområdene.
Det handler om blant annet regnekraft for klima, helse og mer effektiv innovasjon i industrien.
Les gjerne: Genierklært unggutt utvikler superbrikke
Stor regning
Rent teknisk er det snakk om å være med på kappløpet mot neste generasjons superdatamaskiner i exaflop-klassen.
De skal takle mer enn en milliard milliard regneoperasjoner hvert sekund og er rundt 300 ganger kraftigere enn dagens teknologi.
De skal etter planen kunne være ferdig utviklet i 2022.
Ifølge IDC er investeringsbehovet enormt:
For å komme i mål med å gå forbi de store konkurrentene, må EU-landenes myndigheter og næringsliv putte 5271 milliarder euro i potten over sju år.
Så du denne? Apples portvokter åpner for skadevare
