Europaparlamentet skal i dag stemmer over blant annet et lovforslag som i utgangspunktet skal fremme nettnøytralitet i Europa. Men som digi.no tidligere har omtalt, inneholder lovforslaget også flere unntak som mange oppfatter som problematiske.
Bakgrunn: Slik blir den europeiske nettnøytraliteten
Stor skepsis
Så sent som i forrige uke undertegnet en rekke teknologiselskaper et åpen brev, forfattet av jusprofessoren Barbara van Schewick ved Stanford University, hvor medlemmene av EU-parlamentet bes inkludere en del foreslåtte tillegg til lovforslaget.
Disse tilleggene vil ifølge van Schewick sikre en sterk og meningsfylt nettnøytralitet for både EU og amerikanske aktører.
Det er spesielt fire ting ved lovforslaget som oppfattes som problematiske.
- Hurtigfiler. Lovforslaget inkludert et bredt unntak for spesialiserte tjenester. Dette tillater ifølge kritikerne at nettoperatører kan tilby prioritert kapasitet til aktører som har råd til å betale for det.
- Null-rangering. Det tillates at datamengden som overføres av visse tjenester ikke telles av nettoperatøren, i de tilfeller hvor bredbåndsabonnementet bare inkluderer en begrenset datamengde per måned.
- Klassebasert diskriminering. Tillater nettoperatører definere visse tjenesteklasser og å gi disse høyere eller lavere tilgjengelig båndbredde, selv om kapasiteten i nettverket ikke er overbelastet.
- Administrasjon av forestående overbelastning. Lar nettverktsoperatører hindre forestående overbelastning etter eget forgodtbefinnende, det vil si å senke farten på trafikk til enhver tid, også når det ikke er overbelastning.
Van Schewick har også skrevet et innlegg hvor hun i stor detalj forklarer hva som er problemet med hvert av disse punktene.
En rekke europeiske og internasjonale organisasjoner med omtrent samme syn står bak nettstedet SaveTheInternett.eu, hvor EU-borgere oppfordres til å ta kontakt med sine representanter i EU-parlamentet for å overbevise dem om å inkludere de nevnte tilleggene til lovforslaget.
