(Lisboa, 23.september). Førsteprisen til MinSide vakte jubel i den norske delegasjonen under EUs ministerkonferanse om eGovernment. Men hvor lenge skal statsråd Heidi Grande Røys hvile på laurbærene for et IT-prosjekt som ble startet av den forrige statsråden, før hun skaper noe nytt på egen kjøl? Ministerkonferansen ga henne flere muligheter i så måte.
MinSide fikk – som det første, norske offentlige IT-prosjekt – en førstepris i den prestisjefylte konkurransen som EU har innført om beste IT-prosjekt. Prosjektleder Tor Alvik fra eNorge.no og hans team vant i kategorien «involvering og gjennomsiktighet» i sterk konkurranse med 42 andre prosjekter. Akkurat denne kategorien skapte stor oppmerksomhet her i Lisboa: En gjennomgangstone under ministerkonferansen var fokus på å bruke IT til å involvere brukerne i å utnytte sine demokratiske rettigheter. Den største konkurrenten til MinSide var sannsynligvis Estlands eValg-prosjekt som har fått stor oppmerksomhet tidligere.
Det var derfor stor jubel i den norske leiren under prisutdelingen, og festen varte en stund…
Fornyingsminister Heide Grande Røys har tre store utfordringer:
1. Koordinere innsatsen for elektronisk ID
2. Etablere et forvaltningsregime for åpne standarder
3. Bidra til at IT kan bety noe reelt for arbeid med miljø og klima Men det er grunn til en liten ettertanke. MinSide ble initiert av Morten Andreas Meyer i sin tid, og nølende overtatt av Heidi Grande Røys, og ikke uten problemer. Nå var nok Meyer for naiv med hensyn til kompleksiteten i prosjektet, noe som gjorde seg utslag i stadige utsettelser av lanseringen, og Grande Røys for ubesluttsom med hensyn til gjennomføringen, ikke minst knyttet til den såkalte Sikkerhetsportalen som ble en fiasko.
Men ministermøtet kommer henne i møte på både dette og andre områder, dersom hun nå vil etablere egne initiativ og slagkraft i statens IT-politikk:
Utfordring nr. 1: Etablering av nasjonale (og gjensidig aksepterte) elektroniske identifikasjonskort i Europa.
Ministerrådet utdelte ikke bare priser i Lisboa. De fattet to viktige beslutninger: I løpet av 2008 bør det være utviklet nasjonale ID-kort som vil lette blant annet tilgangen til prosjekter som MinSide og andre offentlige tjenester og tjenester fra privat sektor, så som bankene. Det dreier seg ikke om å lage ett europeisk kort: De enkelte land utarbeider sine egne løsninger. Det dreier seg heller ikke om én løsning i hvert land: Det kan være flere.
Men det dreier seg om et felles sikkerhetskrav og interoperabilitet mellom flere løsninger, som alle skal være basert på åpne standarder.
Her har Grande Røys en unik mulighet til å få Norge i førersetet.
Det finnes i dag ingen etablerte, internasjonale standarder på dette området, men tvert om en rekke ulike varianter og initiativ, innenfor ulike sektorer. Norge er representert i flere av disse initiativene, men det finnes ingen, koordinert nasjonal innsats. Men vi er langt fremme på flere områder, blant annet innenfor Netc@rd-proskektet for utveksling av helserefusjoner på europeiske basis.
MinSide er i dag basert på tilgang via PIN-koder som oppgis i selvangivelsen. I nær fremtid vil det imidlertid ventelig bli etablert et nasjonalt sikkerhetskrav til eID-kort som vil åpne for at flere andre løsninger kan brukes som BuyPass, BankID og så videre. FAD vurderer også nå etablering av et «samhandlingsnav» forvaltet av eNorge eller Brønnøysundregistrene – eller i et samarbeid. Tar statsråden et slikt initiativ vil hun føre Norge langt frem i arbeidet med å oppfylle Ministerkonferansen ønske om snarest mulig eID-kort med mulighet også for esignaturer slik at det letter utbredelsen av bruken av MinSide og andre typer tjenester.
Utfordring nr. 2: Interoperabilitet mellom ulike IT-systemer.
MinSide er et godt produkt. Det er også Altinn. Det er også ulike typer geografiske og helsemessige IT-baserte tjenester vi her har i landet.
Men som Mark McCann, president i IT-leverandørorganisasjonen EICTA (European Information and Communications Technology Industry Association) sa, som tilsvar til Ministererklæringen, det er liten snakk om interoperabilitet mellom IT-systemer: Det er liten snakk om gjenbruk av data mellom systemer, selv om det er der de store gevinstene ligger.
Dette har McCann rett i. Samtidig ligger det her en viktig utfordring til Grande Røys.
Forskningsrådet har innvilget midler til Veritas for å foreta en praktisk utredning av mulighetene for samordning og gjensidig utveksling av grunndata, og å etablere semantisk interoperabilitet mellom etater. Prosjektet kalles Semicolon:. Brønnøysundregistrene og Skattedirektoratet er med. Det samme er Helsedirektoratet og KITH. Men hva med eNorge og MinSide, og FADs engasjement i dette? Den er for tiden fraværende. Her finnes en ny utfordring for Grande Røys.
Det er nedsatt et inter-sektorielt utvalg for å utvikle en samordnet strategi for tjenesteorientert arkitektur (SOA) for det offentlige. Utvalget skal se på blant annet felles metode og prosess innen informasjonsmodellering for å sikre gjenbruk av data mellom etatene. Her bør FAD finne sin besøkelsestid: Det bør etableres et felles forvaltningsregime av Referansekatalogen av åpne standarder som nå er etablert. Hver av etatene bør imidlertid ha et klart eieransvar av sine egne data og skjemaer på egne «domener» i dette forvaltningsregimet.
Utfordring nr. 3: Et miljøvennlig Europa basert på IT.
Grande Røys har kjempet hardt for å sette IT i sammenheng med miljø. Og har fått gjennomslag for dette i Ministerrådets erklæring fra Lisboa. Der heter det i paragraf 12: «Transforming Europe into an environment-sensitive, energy-efficient and low-greenhouse-gas-emitting economy is a political priority and the potential contribution of eGovernment to this transformation should be further explored.»
Her kommer begivenheter i andre departementer Grande Røys til hjelp. I EU finnes det et program som kalles Marco Polo. Det støttes finansielt av departementene Samferdsel, Næring og Fiskeri. Her har Norge fått et førerskap ved å innføre åpne standarder for frakt av gods via sjøveien. Dette prosjektet, ShortseaXML, har nå fått stor oppmerksomhet blant europeiske havner, og til og med i Verdens tollunion.
Det dreier seg om standardisert informasjon sendt til og fra offentlige myndigheter (havner og tollvesenet) til private fraktere av transport sjøveien. Til og med PapiNet – den verdensomspennende markedsplass foren kjøp og salg av cellulose og papir – har henvendt seg til ShortseaXML for bistand til å innføre åpne standarder for sin markedsplass.
Hvorfor er dette viktig – i tillegg til å effektivisere sjøtransporten? Jo, EU ønsker å flytte varetransporten fra landeveien til bane eller sjøtransport. (Flyfrakt er utelatt fra prosjektet, rett og slett av miljømessige årsaker.)
Her har vi et eksempel på bruk av åpne standarder som har miljømessige effekter, og som blir til i et samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv, og som til og med har globale konsekvenser i form av internasjonale tollmyndigheter og store private aktører ser dette som en investering i miljøtiltak.
Hva med å lage en felles sak mellom FAD og Næringsdepartementet om hvordan de i fellesskap skaper IT-løsninger som har globale og miljømessige konsekvenser. Det dreier seg derfor ikke bare om «MinSide», men «Våre felles tiltak».
En ting til slutt: Ingen av oss som var til stede på ministerkonferansen i Lisboa kunne la være å beundre den portugisiske statsminister José Socratés engasjerte åpningstale. Han snakket om eForvaltning som om det var det viktigste her i livet, med et sydlandsk engasjement som rev forsamlingen med seg.
Når holdt Jens Stoltenberg en slik tale – om noe politisk spørsmål i det hele?
Men så har også Portugal i løpet av de siste årene oppnådd betydelige resultater de to siste årene – fra 47. plass til 7. plass på rankingen av gode eGovernment-land.
(Arild Haraldsen deltok på ministerkonferansen i egenskap av deltaker i EUs Fokusgruppe for eGovernment.)
