Dette er historien om dot.com-bølgen som feide over Norge i 1999 og 2000 som en syndflod.
Selskapet Sports Mail AS endte sine dager i Nedre Romerike Skifterett i slutten av januar 2001. Da var gründerne allerede på vei til varmere himmelstrøk for å undersøke om det var andre steder enn i Norge de kunne gjennomført sine eskapader.
Gjelsten visste ikke om nettkonkurs - gir likevel ikke opp
Her gikk Sports Mail-pengene
Fra konkurs til palmesus
Ansatte rømmer Fotball247.com
trodd på Gjelsten, gründerfamilien og fotballkonseptet. Og fotballspillerne selv som hadde investert både navnene sine, (noen av) pengene sine og tilliten i merkevaren Fotball247.com og selskapet bak, Sports-mail.
Fotballnettverk i samarbeid med SOL
Klubbene stopper fotballspillernes hjemmesider
Mini vil ikke være med lenger i Fotball247.com
Fotball-tjenestene skulle få utøverne selv til å føle seg hjemme. Innholdet og nyhetene skulle være bra nok til at de idrettsfrelste ble fan av det som ble skrevet. Og i bakgrunnen lå drømmen om de store inntektene som alle, spillere, investorer og gründere, kunne få ut av konseptet.
Problemet var bare at alle aktørene var dømt til å tape før kampen i det hele tatt ble blåst i gang.
Hvorfor, kan du lese om i denne grundige gjennomgangen som digitoday.no i dag presenterer. Vi har jobbet med denne saken gjennom flere uker for å få fram alle sidene i en historie som er illustrerende for hvordan ting kan gå fort og galt - bare det går fort nok.
Det er et grelt eksempel på hvordan hype, massehysteri i børsmarkedet, uerfarne investorer, naive idrettsutøvere, ja, til og med drevne forretningsmenn foretar gale vurderinger. Hvordan avgjørelser i turbofart og under massivt press kan føre til at selv de mest elementære forretningsprinsipper blir skjøvet elegant til side.
Bakgrunnsteppet for historien er selvfølgelig gullkalven som danset foran øynene på alle aktørene i internettmarkedet i 1999 og 2000. Bli rik over natta var gjennomgangstonen.
Historien vi nå skal fortelle er bare en av mange.
La oss begynne med grunnleggernes egen guttedrøm på Fjellhamar utenfor Oslo i 1996. Det startet med selskapet Oslo Automobil som etter hvert ble byttet ut med stor omsetning i tippekiosker. Alt endret seg da Internett kom på dagsorden for alvor, og gründerne traff en kreativ sjel ved navn Clas Hansen.
Klimakset kom da gründerne sto klar til å underskrive en avtale med 450 fotballspillere i det britiske markedet, men turde ikke på grunn av den ekstremt vanskelige finansielle situasjonen de befant seg i mot slutten av fjoråret. Mellom Oslo Automobil og en potensiell avtale med Sky Sports befinner det seg en rekke med hendelser du ikke tror før du får lese det.
Her kan du lese gründernes egen versjon - fra start til mål:
Men uten kapital i ryggen, ville det aldri vært mulig for Fjellhamar-guttene å slå seg opp her i verden. Og lykkeligvis for dem skulle det vise seg at det var en fotballinteressert moldenser som fattet interesse for fotballkonseptet.
Wimbledon-eier Bjørn Rune Gjelsten var en novise på Internett og hadde bygd sin formue på solide industrielle investeringer. Hans første skikkelige investering innenfor nye digitale medier ble på et risikoprosjekt som først så veldig lovende ut, med forgreninger til øyene hvor han selv eide en fotballklubb. På sikt viste seg å være en fundamental feilinvestering. Mens gründerne mente de hadde satset på feil hest og skulle ha valgt Rolv E. Heggenhougen og Igroup i stedet, var Gjelsten opptatt av å komme ut av det med æren i behold. Derfor blir det også et mulig rettslig etterspill i saken.
Og når kjendisene entrer arenaen, følger fansen etter. I dette tilfellet viste det seg at både Gjelstens navn og noen av gründernes geografiske bindinger, gjorde at internettbølgen flommet utover Romsdalen. Kombinasjonen av Gjelsten og fotball var for fristende for mange hobbyinvestorer. Det var det også for Ullstein-familien.
Men ikke bare tilskuerne vil ha en bit av kaka. Også spillerne selv ble fristet av nettinntekter, opsjoner og aksjer. Jahn Ivar 'Mini' Jakobsen var frontfigur for tjenesten gjennom en fast spalte og gjennom eierskap på 10.000 aksjer. Men det viste seg i ettertid at disse aksjene var blitt solgt av gründerne til det dobbelte av emisjonsprisen, noe "Mini" ikke var klar over før digitoday.no opplyste om det. Dette gjaldt alle fotballspillerne som kjøpte aksjer i Sports-mail våren 2000.
Hovedgrunnen for at grunnleggerne kunne selge aksjene sine så dyrt, var atmosfæren som rådet på den tiden. Internett var det hotteste som hadde skjedd næringslivet og aksjekursene fløy i været. På den tiden som emisjonen skjedde (februar 2000), var det like før boblen sprakk og restene falt ned igjen. Det utnyttet Fjellhamar-gjengen til fulle og tradet mange aksjer fra sine egne lokaler til priser som var nesten ti ganger så høye som emisjonsprisen.
Les saken her
Det hele endte med knall og fall i 2001 og et konkursbo som var pill råttent. Tanken var å bringe idéen videre med i et nytt selskap og ta vare på merkevarene. Det viste seg ganske umulig når det viste seg at det kun var én av opphavsmennene som satt med rettighetene til nettadressene (domenenavnene) som er de viktigste merkevarene for en internettsatsing.
Sports-mail leide egen merkevare
Fotball-gründere risikerer erstatningssøksmål
Snipp, snapp, snute - eventyret var i realiteten ute før dommeren hadde blåst i gang. Og nå må dommeren muligens i etterkamp måtte telle over ødeleggelsene som spillerne har forårsaket.
