Geotagging av fotografier, enten manuelt eller ved hjelp av GPS-mottaker i kameraet eller kameramobilen, har blitt svært populært de siste årene og bidrar til å gjøre bildetjenester som Panoramio og Flickr mer interessante.
Men mange aktører jobber med å kombinere informasjon som finnes i fotografiene med data fra andre kilder for å skape bedre tjenester. Den italienske forskningsinstitusjonen Fondazione Bruno Kessler (FBK) er blant disse.
I et prosjekt som kalles Marmota har forskerne ved FBK utviklet en løsning hvor man tar utgangspunkt i posisjonen hvor et fotografi er tatt og så sammenligner motivet med offentlig tilgjengelige terrengdata. Dette gjør det mulig å lage en automatisert tjeneste hvor man det i fotografiet legges inn data om hva man egentlig ser.
I dette blogginnlegget fortelles det at Marmota-prosjektet startet opp på det grunnlag at forskerne kikket ut av kontorvinduet sitt og lurte på hva som er navnet på fjelltoppene de så. Ingen, heller ikke kart eller Google Earth, kunne gi dem svaret.
Først og fremst er derfor målet med Marmota, eller Visual Environmental Monitoring-prosjektet, som det også kalles, å skape en mobil tjeneste for personer som besøker fjellområder, hvor brukerne kan få informasjon om hva de faktisk ser rundt seg.
For å lage dataene som er nødvendige for en slik tjeneste, er ikke kun posisjonen til fotografen tilstrekkelig. Det er også nødvendig å beregne blant annet helningen på kameraet og eventuelle optiske feil i objektivet. Skaleringsinformasjonen kan derimot stort sett på informasjonen om fokal-lengden, noe som kan hentes ut fra EXIF-dataene i fotografiet.
En korrelasjonsalgoritme vil så forsøke å finne ut det beste motstykket mellom de syntetiske bildeegenskapene og detaljene som er hentet ut av fotografiet, for eksempel overgangene mellom himmelen og bakken, og opplevde ujevnheter i dybden.
Når et bilde har blitt nøyaktig rettet inn med terrenget, tildeles hver piksel lengdegrad, breddegrad, høyde og avstand fra kameraet.
På denne siden kan man se eksempler på de overlappende informasjonslagene.
Disse dataene kan så sammenlignes med en geodatabase, for eksempel OpenStreetMap eller GeoNames.
Fra ett enkelt, innrettet bilde kan forskerne vises pikslene fra alle mulige perspektiver ved å opprette et virtuelt kamera. Den manglende bildeinformasjonen blir i dette eksempelet gjengitt som grå felter som likevel viser høyden i terrenget. Dette kan sees i denne videoen.
Når flere bilder kommer på plass, på tilsvarende måte som det Flickr og Panoramio fyller arkivene, vil det være enkelt å generere nye synsfelt fra ulike posisjoner, orienteringsvinkler og på ulike tider på året.
FBK foreslår blant annet at teknologien bak Marmota kan brukes til automatisk å innrette de geotaggede fotografiene som finnes i Panoramio med satellittbildene i Google Earth. Et eksempel på hvordan dette kan fungere, ved å bruke Google Earths PhotoOverlays, er tilgjengelig i dette blogginnlegget.
FBK har opprettet tjenesten EagleEye. Dette er en fototjeneste hvor bildene, primært fra fjellområder, er innrettet med terrenget. Men i bildene vises det i tillegg til informasjonslenker om fjelltopper og andre detaljer man kan se. Ved siden av vises et kart fra Google Maps, som viser retningen, synvinkelen og den horisontale plasseringen av detaljene det lenkes til.
Foreløpig er EagleEye bare en tjeneste som kjøres fra FBKs laboratorier. Det er ikke mulig for brukerne selv å legge inn bilder, men de oppfordres til å sende bilder til FBK per e-post.
