Kun hver tredje nordmann har stor tillit til at myndighetene lagrer deres persondata på en betryggende måte. Det viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjennomført før IT-selskapet Evry. Tallene ble offentliggjort på Evrys arrangement IT-tinget, som onsdag åpnet i Tønsberg.
– Vi etterlater oss stadig flere elektroniske spor. Tradisjonelt har nordmenn stor tillit til offentlige myndigheter. Men stadig flere elektroniske spor og stadig større datamengde, kan gi offentlig myndigheter en utfordring. Tillit, trygghet og åpenhet blir enda viktigere, sier Evry-sjef Terje Mjøs.
Mens 35 prosent har stor tillitt til at det offentlige lagrer våre persondata på en god måte så svarer 29 prosent at de har noe tillit til dette. 42 prosent svarte at de har stor tillit til at det offentlige bruker data på en korrekt måte, mens 28 prosent svarte at de hadde “noe tillit.»
– Det er små forskjeller mellom kjønn, alder og geografisk bosted. Derimot er det klare forskjeller når man sammenligner med politisk ståsted. Blant folk som stemmer Høyre, AP og SP er tilliten størst mens de som stemmer FrP, V, Krf og SV er skepsisen størst, skriver Evry om undersøkelsen.
Svarene ble hentet inn fra 1005 personer i august i år, altså etter at Snowden-skandalen ble kjent verden over. Den skal gi et representativt bilde av Norges befolkning.
Andelen som ikke har noen tillit til at den offentlige lagringen er på seks prosent, eller ca. 60 personer. Bare tre prosent har null tillit til at data som det offentlige lagrer om deg blir brukt på en korrekt måte.
Den samme bevisstheten er kanskje ikke like stor når «folket flest» setter seg ned for å dele personlige opplysninger på sosiale medier. Evrys tall, hentet fra den samme undersøkelse, viser at 28 prosent av norske kvinner og 17 prosent av norske menn legger ukentlig ut meldinger om seg selv ukentlig. Hele 72 prosent av nordmenn i alderen 15 til 24 år er aktive en eller flere ganger i uken.
Men bare seks av ti sletter eller redigerer data om seg selv som er publisert, viser undersøkelsen. Som en artig detalj: tre av fire har Googlet seg selv for å finne ut hva som faktisk står om dem på nettet.
– Digitale datamengder vil øke kraftig i årene som kommer. Det er viktig at vi som forbrukere har et bevisst forhold til hvilke data som finnes om oss, og benytter oss av de rettighetene vi har til å slette, enten det gjelder oss selv eller mindreårige barn. I tillegg til sletting av data må vi øke barn og unges bevissthet om de digitale spor vi etterlater oss, oppfordret Mjøs IT-tinget.
