Nå begynner alle signalene på bedring å slå ut konkret i arbeidsledighetsstatistikken.
Tall ved utgangen av 2003 viser 2099 IKT-ledige i Norge. Det er 322 flere enn i 2002, men høsten 2003 var det en svak nedgang i antall ledige.
Mens bransjen i det første halvåret viste en kraftig økning i ledighetstall, har høsten vært tilsvarende positiv. I dag utgjør ledigheten i IKT-bransjen 3,6 prosent av arbeidsstyrken mot bare 1 prosent for tre og et halvt år siden. Nå synes trenden heldigvis å snu.
digi.no har gjennom året sjekket ledighetstallene for IKT-folk. Fra 2000 registrerte ledige i januar, løftet tallene seg til 2260 arbeidsledige i juni og 2522 i juli. Nå faller endelig tallene.
I slutten av oktober hadde Aetat registrert 2197 arbeidsledige med bakgrunn fra IKT-bransjen - et fall på 325. Nå er antallet ledige altså sunket med ytterligere nesten 100.
- Det er i denne bransjen og i bygg og anlegg vi ser den mest tydelige nedgangen, forteller underdirektør Hans Kure i Aetat.
Statistikken over arbeidsledige under ett viser nemlig ingen nedgang, og Kure er derfor optimist på IKT-bransjens vegne. Han tror ledigheten vil snu i løpet av første halvår i 2004.
- Jeg anser IKT som en typisk konjunkturutsatt bransje, som investerer når det blir bedre tider, sier han.
Gledelig er det også at IKT-ledige ikke går lenge arbeidssøkende. Av de som var arbeidsledig i mai 2001, var bare 17 prosent av disse fremdeles arbeidsledige i mai 2003. Dette er lavt, forteller Kure.
Andelen langtidsledige står rimlig stille. Nå har 34 prosent av de IKT-ledige gått uten jobb i et halvt år eller lenger. Da defineres de som langtidsledige. I august i år hadde 32 prosent av de arbeidsledige med IKT-bakgrunn vært uten jobb i mer enn seks måneder. Dette løftet seg så vidt til 33 prosent i oktober.
Av de 2099 som er registrert ledige, utgjør systemutviklere og programmere 22 prosent, mens åtte prosent er dataingeniører og teknikere.
