DEBATT

Fallitt for nødnettet

Det er det departementet erkjenner ved å gi politiet nettbrett, skriver Per Morten Hoff.

Illustrasjon fra St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 2004–2005, «Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene». Et viktig premiss for det Stortinget vedtok, var at nødnettet skulle ha langt flere brukergrupper enn bare nødetatene.
Illustrasjon fra St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 2004–2005, «Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene». Et viktig premiss for det Stortinget vedtok, var at nødnettet skulle ha langt flere brukergrupper enn bare nødetatene.
21. mars 2013 - 08:52

IKT-Norge synes det er bra at politiet nå får tilgang og mulighet til å bruke ny teknologi for å bli mer effektive.

    Les også:

Dette er et av de mest synlige tiltakene for å styrke politiet og for å styrke beredskapen fra regjeringen i dag. Samtidig dekker ikke nettbrett over det faktum at politiets generelle datasystemer er for dårlige. Det er her de store kostnadene og de store effektivitetsgevinstene ligger. Ny moderne maskinvare i form av nettbrett kan ikke dekke over store svakheter i den grunnleggende IKT-infrastrukturen til politiet.

Det er først og fremst her problemet ligger, og investering i nettbrett må først og fremst sees på som et kvikkfiks for at det største offentlige IKT-prosjektet gjennom tidene – nødnettet – ikke fungerer som lovet.

Per Morten Hoff er generalsekretær i bransjeorganisasjonen IKT-Norge.
Per Morten Hoff er generalsekretær i bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

At politiet nå velger det kommersielle mobilnettet som databærer, kan ikke sees på som annet enn at Justisdepartementet nå innser at nødnettet, budsjettert til 6 milliarder, har spilt fallitt når det gjelder datakommunikasjon.

Dette er oppsiktsvekkende all den tid datakapasitet var en helt sentralt i beslutningsgrunnlaget da Stortinget sa ja til å bygge ut nødnett i Norge.

5. mars 2001 skrev Justisdepartementet følgende i det som var innsalget av nødnetteknologien Tetra til Stortinget:

«Tetra-standarden støtter dataoverføring i form av statusmeldinger korte datameldinger og generell dataoverføring. Typisk bruk er overføring av posisjonsdata for kjøretøy, oppslag i databaser direkte fra kjøretøy, overføring av bilder og kart, tegninger eller fjerndiagnostisere. For eksempel kan journaler overføres til skadested i form av tekst og bilder.»

I St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 2004–2005 (pdf, 12 sider), Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene, står følgende:

«Systemet kan overføre data som tekstmeldinger, bilder, kartutsnitt, EKG og oppslag i databaser»

«Mulighet for dataoverføring – Raskere tilgang på relevante opplysninger gir mer målrettet og effektiv innsats under operasjoner i felten. Etter hvert vil denne informasjonstilgangen kunne forbedre etatenes operative praksis.»

«Overføring av EKG/ fjernovervåking – Akutt- mottak på sykehus kan overvåke pasienten under transport til sykehuset og bidra til livreddende innsats før ankomst»

«Totaloversikt over biler og personell – Operasjonsleder kan raskt få oversikt over alle tilgjengelige ressurser, i alle etater om ønskelig, og kan lettere dirigere nærmeste bil for hurtigere bistand i krisesituasjoner»
8. desember 2006 uttalte Justisdepartementet ved Nils Petter Bryde følgende i et foredrag:

«Dataoverføring gir mulighet for innføring av applikasjoner som kart og posisjonsdata, trådløs rapportering, databasetilgang og bildeoverføring. Nødnettet vil kunne brukes i helikopter og fly opptil 8000 fot over havet.»
Status i dag er at ikke noe av dette fungerer med nødnettet.

Mens den teknologiske utviklingen i nødnettet har stått mer eller mindre stille de siste 10 årene har de kommersielle mobilnettene gjennomgått en utrolig utvikling når det gjelder datahastighet og nye bruksmuligheter.

IKT-Norge har gjennom flere år advart om at teknologien bak nødnettet vil være utdatert før den tas i bruk over hele landet. Det er trist når vi snakker om en gigantisk offentlig investering på minst 6 milliarder kroner.

At politiet nå slipper å vente på at det skal skje mirakler med nødnettet når det gjelder datahastighet er positivt.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

Til syvende og sist handler enhver investering, også i offentlig sektor, om hva man får igjen for kronene man investerer. IKT-Norge håper at dagens bevilgninger er starten på en større opprustning av IKT-systemene i justissektoren. Det er viktig for landet og det er viktig for at politiet skal kunne utføre en best mulig jobb.

Samtidig oppfordrer vi politikerne til å gå nødnettet nærmere etter i sømmene slik at vi på sikt kan få et best mulig samband for nødetatene.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.