EU jobber på spreng for å få på plass et nytt direktiv for lagring av logger for aktivitet på internett og telefoni. Heretter skal nett- og teleselskaper måtte lagre oversikter over sine kunders aktivitet i mellom 6 og 24 måneder. Saken skal stemmes over i EU-parlamentet allerede den 13. desember.
– Informasjon som er hentet inn for å kunne fakturere og sørge for at tjenestene fungerer, skal nå kunne brukes til et nytt formål, som er politietterforsking, sier Georg Apenes, leder for Datatilsynet, til digi.no.
Motstanderne mener prosessen går altfor fort, og dessuten i feil retning.
Foundation for a Free Information Infrastructure kaller det for en «Stoirebror ser deg anti-personvernlov» og mener EUs lovgivingsorganer har blitt en «fast food» maskin som ukritisk presser igjennom nye lover uten å tenke skikkelig gjennom konsekvensene.
Direktivet vil medføre en heftig utvidelse av myndighetenes overvåking av borgerne. Bakgrunnen for at forslaget presses igjennom, er frykten for terror. Men det er allerede klart at når informasjonen først er innsamlet, vil den brukes til andre typer lovbrudd også. Foreløpig snakkes det om grove lovbrudd. Men dette er et tøyelig begrep, som kan utvides.
– Hvis det finnes store søkbare databaser over borgeres atferd vil man kunne tenke seg et gitt direktiv som kan utvide bruken, sier Apenes.
For folk som jobber med personvern er det et velkjent fenomen at informasjon hentet inn for ett formål, i dette tilfellet terror, brukes til andre formål også, når systemet først er på plass. I dette tilfellet kan det se ut som at presset for utvidelse er på plass allerede før direktivet er vedtatt.
Alle EU-parlamentarikerne mottok i midten av november et brev fra en organisasjon kjent som CMBA, med argumenter for at den nye loven bør bli et effektivt våpen i kampen mot piratkopiering, melder nyteknik.se.
CMBA står for Creative and Media Business Alliance, og representerer en rekke store internasjonale selskaper innen musikk- og filmindustrien.
Georg Apenes er Norges representant i den såkalte Artikkel 29-gruppen, som skal gi råd til EU i denne saken. Norge har bare observatørstatus, og gruppen har kun rådgivende myndighet.
Han mener direktivet som kommer, vil overlate flere viktige avgrensninger til nasjonale myndigheter, blant annet hva som defineres som så grov kriminalitet at informasjon fra de nye overvåkingsregistrene kan hentes inn.
– Vi vil nok få nasjonale løsninger på hva som defineres som et grovt brudd, sier han.
Han tror ikke direktivet vil definere om det er terror, mord eller fildeling dette kan brukes til.
Apenes mener selv fildelingsdelen av dette er av liten betydning, i forhold til andre personvernproblemer som dette direktivet vil forårsake.
Han oppfatter at Sverige ser ut til å velge maksimum lagringstid for slike opplysninger, nemlig lagring i 24 måneder.
For Norges del håper han at regjeringen vil velge kortest mulig lagringstid, som trolig blir seks måneder. Begrunnelsen hans for dette standpunktet levner liten tvil om hva Apenes mener om hele direktivet.
– Skal man først ha et onde er det bedre med mindre av det, sier han.
Apenes er dessuten oppgitt over hvor lite oppmerksomhet denne viktige prosessen har fått, samtidig som pornosladden har dominert mediene i lange tider.
De som ønsker å følge med på denne prosessen kan få mer informasjon på sider som dataretentionisnosolution.com eller ffii.org. Begge disse organisasjonene er sterkt kritiske til direktivet.
