KOMMENTAR: I digi.no 4. februar i år kommenterer Arild Haraldsen et intervju med statsråd Rigmor Aasrud i Dagens Næringsliv 10. januar. I Haraldsens kommentar er Aasrud feilsitert flere ganger. Vi vil derfor gjerne oppklare noen av de misforståelsene som kan ha oppstått:
Haraldsens premiss er at Aasrud skal ha sagt at IKT-næringen på sikt vil få samme plass i norsk økonomi som oljeindustrien har i dag. Dette stemmer ikke med det Aasrud faktisk sa til DN, nemlig at «IKT kommer til å spille en stadig større rolle i norsk økonomi». Hun viser også til at olje og offshorebransjen allerede er teknologidrevet og at IKT er et viktig element.
Det er ingen grunn til å tvile på Aasruds påstand om betydningen av IKT framover. Både i næringsliv og offentlig sektor vil IKT bli stadig viktigere for effektivisering og verdiskaping. Ifølge en studie fra universitetet i Groningen kan 50 prosent av produktivitetsveksten i Europa tilskrives bruk av IKT og internett. En analyse gjennomført av McKinsey i ni utvalgte land anslår at 21 prosent av BNP-vekst de siste fem årene alene kan tilskrives internett.
Haraldsen sier at «den totale andel av offentlig støttet forskningsmidler er lavere enn i andre land...» Det er riktig at Norge har et stykke igjen til det langsiktige målet om at den samlede forskningsinnsatsen (både offentlig og privat) skal utgjøre 3 prosent av BNP. Norge har et svært høyt BNP i forhold til innbyggertallet. Dersom man sammenligner forskningsinnsats utelukkende som andel av BNP vil derfor både den offentlige innsatsen og næringslivets bidrag komme dårlig ut sammenlignet med andre land. Ser vi derimot på offentlige bevilgninger til forskning per innbygger, kommer Norge svært godt ut av det og ligger helt i toppen blant OECD-landene.
IKT er et viktig forskningsområde i Norge, også innen andre næringer enn IKT-næringen. Av næringslivets samlede FoU-innsats er 44 prosent forskning og utvikling innen IKT. Dette skyldes selvsagt det Aasrud sier til DN: «IKT gjemmer seg på en måte inni de virksomhetene som Norge allerede lever av. »
Forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» peker på Kongsberg Gruppen som et typisk eksempel på dette. Kongsberg Gruppen er et avansert teknologiselskap med mer enn 700 programvareutviklere. Selskapet utvikler kontrollsystemer for skip, offshore oljeplattformer og våpensystemer. Selv om opp mot 70 prosent av de produktene selskapet selger er programvare, regnes de tradisjonelt ikke til IKT-næringen.
Haraldsen stiller seg uforstående til at en aldrende befolkning med god ikt-kompetanse kan være et konkurransefortrinn. Det er riktig at en aldrende befolkning betyr at det blir færre hender å fordele oppgavene på. Dette er en utfordring som er felles for hele den vestlige verden. Norges konkurransefortrinn ligger i at «våre» eldre både er mer kompetente når det gjelder IKT enn sine jevnaldrende i resten av verden, og at vi i Norge har et bredbåndstilbud som er helt i verdenstoppen. Helse- og omsorgsprodukter vil være en vekstnæring – også internasjonalt – i årene som kommer, og her har Norge en mulighet til å skape seg en posisjon.
Haraldsen etterlyser innovasjon i offentlig sektor. Dette er i aller høyeste grad på dagsorden:
- I 2012 lanserte regjeringen digitaliseringsprogrammet for offentlig sektor – et program som har som mål å effektivisere forvaltningen og skape bedre tjenester til innbyggerne. Våren 2013 vil vi legge fram en stortingsmelding om vekst og verdiskaping med IKT – en digital agenda for Norge.
- Regjeringen vil i løpet av våren legge fram stortingsmeldinger både om innovasjon i omsorg og innovasjon i offentlige anskaffelser.
Jon Reidar Øyan er politisk rådgiver i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Les også:
- [04.02.2013] Pinlig fra fornyingsministeren
