Denne uken er det 20 år siden Rasmus Lerdorf kunngjorde i nyhetsgruppen comp.infosystems.www.authoring.cgi at versjon 1.0 av Personal Home Page Tools (PHP Tools) var klar. Dette dannet grunnlaget for skriptspråket PHP, som senere har blitt tatt i bruk av millioner av mennesker for primært å lage dynamiske websider.
Noen helt nøyaktige tall finnes ikke, men ifølge W3Techs brukes PHP på serversiden av mer enn 80 prosent av alle nettsteder. Dette inkluderer alt fra svært enkle sider til Wikipedia.
Fikk du med deg denne? Eldgamle servere dikket plutselig opp igjen
Til eget bruk
Det var på ingen måte noe Lerdorf hadde planlagt. I et intervju med digi.no i 2013 fortalte han at laget forløperen til PHP for å løse problemer han selv slet med, blant annet mangelen på et malsystem.
Andre fikk se de løsningene han hadde lagd, blant annet en enkel besøksteller, og ønsket seg dette.
Den første utgaven av forløperen til PHP, Personal Home Page Tools 1.0, var derfor egentlig en liten samling med kjørbare CGI-filer (Common Gateway Interface).
I juni 1995 gjort Lerdorf programvare til åpen kildekode.
Tok form
I september samme år utvidet Lerdorf programvaren som nå ble døpt om til FI (Forms Interpreter). I denne hadde han inkludert en del av den grunnleggende funksjonaliteten som fortsatt finnes i PHP, inkludert Perl-lignende variabler, automatisk tolkning av skjemavariabler og syntaks som kunne integreres i HTML, riktignok som HTML-kommentarer.
Allerede måneden etter hadde Lerdorf skrevet om hele koden. PHP-forkortelsen var igjen på plass (Personal Home Page Construction Kit) og språket hadde fått en struktur som minnet om C.
Det som regnes som andre generasjon av PHP het egentlig PHP/FI. Det var på dette tidspunktet PHP ble utviklet fra å være en samling verktøy til å bli et selvstendig språk.
Dette ble først introdusert i april 1996, men hadde en betastatus fram til november 1997. I mellomtiden var den underliggende parsing-motoren blitt skrevet helt om.
PHP/FI 2.0 kom med blant annet støtte for databasesystemene DBM, mSQL og Postgres95, i tillegg til cookies og brukerdefinerte funksjoner.
Veteranen: BASIC er 50 år
PHP 3.0
PHP 3.0 regnes likevel som den første utgaven som ligner på dagens versjon. I samarbeid med to israelske utviklere, Andi Gutmans og Zeev Suraski, bestemte Lerdorf seg for å lage et helt nytt språk med utgangspunkt i PHP/FI.
Dette ble kalt PHP, som er et rekursivt akronym – PHP: Hypertext Preprocessor.
Lanseringen av PHP 3.0 skjedde i juni 1998. Da hadde også mange andre utviklere begynt å bidra til prosjektet og programvaren var allerede i bruk av mer enn 70 000 nettsteder globalt. På dette tidspunktet kunne PHP også for første gang kjøres på systemer som ikke var POSIX-kompatible.
En annen 20-åring: Java skulle brukes i forbrukerelektronikk
Zend
I tiden som fulgte skrev Gutmans og Suraski skrev på nytt om PHP-motoren, som da fikk navnet Zend Engine. Den ble lansert sammen med PHP 4 i mai 2000.
Mens dette pågikk, etablerte Gutmans og Suraski selskapet Zend Technologies. I dag er dette mest kjente leverandøren av kommersielle utviklerverktøy og infrastruktur for PHP. Selskapet har hovedkontor i Cupertino, California.
Les om Rust: Mozilla-støttet språk er klar for bruk
Elsket og hatet
Mange uttrykker sterke følelser for PHP. Det gjelder ikke minst de som misliker språket og kaller det et misfoster og mener at det er en katastrofe at det er så mye brukt.
PHP er for mange forholdsvis enkelt å lære seg, og man kan gjøre mye på relativt kort tid. Også mye skade og dumme valg.
Man trenger rett og slett ikke være utdannet programmerer for å lage noe i PHP, og dette danner nok grunnlaget for mye av kritikken mot språket fra enkelte utdannede programmerere.
Men PHP har også fått mye kritikk for å være inkonsekvent, mangelfullt og stygt.
Gjenbruk: Kjappere Android-apper med Dart
Lerdorf svarer
I intervjuet fra 2013 svarte Lerdorf på en del av denne kritikken.
– De som ikke bruker PHP, er de som er opptatt av språklig renhet, sa Lerdorf og innrømmet at PHP tar snarveier og kan være stygt på mange måter.
Selv mener Lerdorf at språket har blitt så populært fordi det er mye som kan testes ut og løses raskt med PHP. Ikke minst i oppstartsbedrifter er dette viktig.
– PHP har gjort det mulig for mange å virkeliggjøre ideen sin. Selv ikke-programmerere kan ta i bruk PHP og få det til å virke, fortalte Lerdorf til digi.no.
ECMAScript 6: Bedre «tekstbehandling» i JavaScript
Framtiden
Dagen generasjon av PHP, 5.x, ble lansert i 2004 med blant annet betydelig bedre støtte for objektorientert programmering. Til nå har dette kommet seks bakoverkompatible punktoppdateringer som har innført mer funksjonalitet. Den nyeste er 5.6 som kom i august i fjor.
PHP 6.0 ble av ulike årsaker aldri noe av, men mye av arbeidet som ble gjort med denne planlagte utgivelsen – mye dreide seg om implementering av innebygd Unicode-støtte i hele PHP – har senere blitt overført til de nyere punktutgavene av PHP 5.x.
Så sent som natt til i går kom derimot den første alfautgaven av PHP 7.0. Planen er at den ferdige utgaven skal lanseres den 12. november i år. Den vil være basert på Zend Engine 3 (phpng). Den omfatter en rekke betydelige endringer som gjør at den ikke vil være hundre prosent bakoverkompatibel med tidligere versjoner.
Mange av endringene har blitt gjort for å forbedre ytelsen, som nå skal være på høyde med Facebooks JIT-kompilatorbaserte HHVM, selv om PHP 7 og Zend Engine 3 ikke er JIT-basert (Just In Time).
En praktisk gjennomgang av noen av nyhetene i PHP-språket finnes her. En formell og komplett oversikt finner på denne siden.
Blir åpen kildekode: Massiv popularitetsøkning for Swift
Gigantprosjekter
PHP ble i utgangspunktet ikke skapt for å bli et programmeringsspråk. Men det ble skapt for å produsere webinnhold. I dag brukes det av mange av verdens mest besøkte nettsteder. Wikipedia har vi allerede nevnt. Facebook er et annet.
Siden 2010 har Facebook riktignok ikke brukt PHP direkte, av ytelsesmessige årsaker. Med HipHop for PHP ble PHP-koden oversatt til C++ som ble kompilert til en kjørbar fil. Denne løsningen har senere blitt erstattet av den nevnte HHVM.
Årsaken til at Facebook fortsatt bruker PHP – men i stadig større grad PHP-dialekten Hack – er fleksibiliteten og mulighetene det tilbyr for raske utviklingssykluser.
Selve 20-årsdagen var allerede mandag denne uken.
– Wow, crazy day! Den handler om fellesskapet og alle utviklerne som har bidratt i løpet av alle årene, det handler ikke og meg, skrev Lerdorf på Twitter på mandag.
Facebooks PHP-dialekt: Nå kan du hacke med Hack
