Klokken er omtrent 20.00 og Kværners gamle verkstedshall i Lodalen i Oslo begynner å fylle seg opp med feststemte mennesker. Mennesker som snakker sammen i grupper og klikker, spiser fingermat og står i køen foran baren.
På veggen er det reklame for partnerene til festen. Alle er staute selskaper, som Uunet, Bull, Oracle og EMC. Etter hva digitodays to utsendte reportere kunne observere, var mange av de rundt 2.000 deltagerne på festen ansatte i nettopp disse selskapene.
- Hva tror du de snakker om, spurte Per Christian.
- Sikkert noe sånt som "ja, du jobber som utvikler? Spennende eller?" "Jada, det er spennende det da", eller noe sånt, svarte Sigvald..
Da kveldens underholder, den nesten alltid like morsomme Bård Tufte Johansen entret scenen, gikk imidlertid luften ut av festen. Vitsene var stort sett hentet fra tidligere produksjoner i NRK, og latteren sto ikke i taket. En tydelig matlei moromann puffet mikrofonen til Lodalens 'capo di tutti capi' - Jørn Lyseggen - før han humpet av scenen.
Da var det nesten morsommere å høre på Herr Mogul selv, Lyseggen, som hyllet alle de som lager nettsider.
Hele Mogul-festen bar preg av å være en stor bedriftsfest for sponsorene. Fingermaten som ble servert var ikke bra, og arrangementselskapet hadde satt Oslos tregeste servitører bak disken. Det tok en evighet å skaffe seg en pils.
- Og den var j*lig dyr, sa vi nærmest i kor.
Det hele toppet seg da en av reporterne ikke fikk beholde pilsen i flasken - fordi du kan skade noen!
Samtidig sto det en del menn fra en av sponsorenes provinskontor ved siden av oss, passe påseilet etter bussturen opp. De lurte på om de kunne kjøpe spriten flaskevis, og argumenterte heftig for at en flaske Absolut Vodka kunne gå på én drikkebong. De fikk pilsen sin i flaske - sikkert fordi de kunne komme til å skade seg selv.
Mogulfesten var sikkert knallmoro for de som var der sammen med hele avdelingen fra jobben, de som sannsynligvis fikk se sjefen sin full mens han eller hun danset etter svensk rock. Ingenting gæli i det; festen var fin den.
Så tok vi drosjen til Icons lokaler på Solli Plass. Utenfor døren var køen lang som et av de skikkelig lange årene på 30-tallet vi har hørt så mye om. De to undertegnede (durkdrevne reportere begge to) stakk følgelig inn i bakgården for å finne en alternativ inngang. Dermed kom en Icon-arrangør løpende og tutet i vei om brannforskrifter, politi og "ulovlig inngang", og ikke hjalp det å flekke pressekortet heller. Kanskje var det ølskummet rundt reporterens munn, kanskje var det noe annet, men tilbake i køen bar det. Den gikk heldigvis veldig raskt.
Iconfesten ble avholdt i selskapets egne lokaler, og mer enn 1000 mennesker var innom. Det sier seg selv at det ikke var store plassen. Stemningen var på topp, og det slo en ganske umiddelbart at festens deltagere kom fra en helt annen bransje enn de som var hos Mogul.com. Her var det nemlig masser av unge, yndige gutter og jenter - alle med en mer eller mindre sterk relasjon til Icon. Musikken var den gode gamle club-beaten, den som rusler og går og som får folk og fe til å bli helten for en kveld. Alle sammen.
Skulle det bli for store påkjenninger kunne man ta seg en pille vedlagt inngangsbilletten. Det skal ikke sies hvilken pille dette var, men den ble i alle fall tatt. Icon hadde hyret inn lys- og lydutstyret til Valle Hovin (eller noe i samme size), og slike ting opererer jo med arbeidstemperatur på 1000-2000 grader eller deromkring, noe som raskt forplanter seg i et fullstappet lokale. Varmt, ja.
I heliumrommet, hvis hovedattraksjon vi dessverre gikk glipp av, ble det avholdt flere runder 'flasketuten peker på' hvor en liten gruppe satt rundt en flaske i mørket.
Det var moro, og fikk frem assosiasjoner om barndommens hjemme-alene-fester - der hvor den aller peneste jenta i klassen var invitert og alle ville tungekysse. Det samme skjedde her.
Konseptet til Icon var Icon Air, med hentydning til fly- og Airport Romance; en egen gren innen underholdningsbransjen. Det kunne like godt vært hjemme-alene-konseptet. Ansvarsløst, dekadent og med masse fine mennesker.
Minuset var at de hadde gått tom for 'fuel' til 20 kroner glasset. Dette skuffet mange. En slik fest fortjener en Gin&Tonic eller Long Island Ice Tea.
- Stygg logistikkbrist her, sa Per Christian, som synes det er vanskelig å menge seg med så mange pene mennesker uten et par runder sterkvin innabords.
- Jeg har en kompis som bor rett rundt hjørnet, sa Sigvald.
Han hadde skapet fullt av konjakk.
- Ifølge en finne jeg kjenner, er det er to typer mennesker her i verden. Han mener man enten er 'player' eller 'copter', sa Per Christian.
- En player er en som har greiene på gang, en person med kontroll eller tilsynelatende kontroll, mens 'copter' gjerne refererer til en person med propellhatt, som i Donald. Også kalt 'propellerhead' - i betydningen nerd eller deromkring.
- Mange av folkene på Mogulfesten er nok klart definerbare som 'copters', der de danset omkring med capsen godt nedi øynene, mente Sigvald, som la til at de dessuten delte ut lightere fra firmaet Bull, for de fleste kjent som selskapet som lager den lille automaten som forteller deg at du ikke har penger igjen på kortet ditt der du står fremst i køen på IKEA.
- Ikke særlig sexy, med andre ord, proklamerte Sigvald.
- Ja men samtidig kan man godt si at en del av Icon-menneskene har ganske solid utslag på fnask-skalaen, så hvordan skal dette bli rettferdig - med fnask/copter/player-akser i alle retninger, spekulerte Per Christian.
- Hvilken retning går fnask-skalaen, og er det bra eller dårlig, lurte Sigvald.
- Er ikke helt sikker, sa Per Christian.
Dette kommer sikkert til å skje neste år også: At hele nettbransjen må velge mellom Mogul med venner og Icon-Air. Den tradisjonen burde overleve, fordi det er slik at slike fester sier mye om selskapene som står bak.
Mogul og Icon er konkurrenter og de verdiene de innehar gjenspeiler seg ofte i arrangementer de holder for sine nettverk. Konklusjonen på en benchmarking gjort på slike kriterier gir følgende utslag:
- Mogul med venner er stødige greier som sjelden gjør noe nytt, som sjelden er villig til å ta konseptuelle risker for å knuse konkurrentene. De er durkdrevne innenfor IT, derav alle utviklerne. De vil at flest mulig skal like dem, ikke at færrest mulig skal være likegyldige.
- Icon medialab er livredd for ikke å gjøre konseptuelle grep som kan virke halsbrekkende, men det de er mest redde for er å være uhippe, ikke følge med i tiden.
Det er fine mennesker, som sikkert kan misforstås som dumme og deilige - men faktum er at de stort sett har mer eksamener på baken enn det utviklerne og programmererne og kundebehandlerne og Key accountene på Mogul-med-venner-festen.
Konklusjonen er at Mogul har en helt annen attitude enn Icon. Det kan kanskje forklare prisforskjellen på de to selskapene ved børsen i Stockholm.
