– Vi jobber for harde livet med å bli ferdige, sier områdedirektør Gun Peggy Knudsen i FHI, som har ansvaret for utviklingen av appen.
Appen skal spore nordmenns bevegelser i kampen mot koronaviruset. Knudsen forteller at løsningen benytter GPS- og bluetoothsignaler for å avgjøre om folk har vært tett på hverandre.
Dersom en person som har installert appen, får bekreftet koronasmitte, vil alle andre som har appen få et varsel dersom de har vært i nær kontakt, for eksempel tettere enn to meter på denne personen i mer enn 15 minutter i løpet av den siste tiden.
– De vil få beskjed om at de kan ha vært utsatt for smitte, med et råd om hvordan de skal forholde seg, sier Knudsen til NTB.
Tids- og avstandskriteriene gjør at man ikke får varsel dersom man for eksempel har sneiet en smittet på gaten.
Snart klar
Av hensyn til personvern får man ikke vite hvor og når på dagen man møtte den koronasmittede.
– Vi kommer nok til å gi beskjed om hvilken dag det var, det er jo viktig for hvor lenge du bør holde deg hjemme. Men vi kommer til å være veldig påpasselige med tidspunkt for at det ikke skal være identifiserende, sier områdedirektøren.
Appen vil bli tilgjengelig for nedlastning så snart den er klar, men selve smittesporingen gjennom appen innføres gradvis.
– Det vil uansett gå noen dager før vi kan begynne å spore. Vi må samle data først, sier Knudsen.
Hun forteller at de skal samarbeide med et par kommuner i starten for å sammenligne data og sjekke at alt fungerer som det skal.
Jo flere som tar i bruk appen, jo mer effektiv blir den.
– Vi håper at flest mulig laster den ned, men det er viktig å understreke at dette er frivillig.
Høye forventninger
Mange har høye forventninger til appen, og både helseministeren og statsministeren har festet lit til at appen kan bidra til at noen av de strenge smitteverntiltakene kan oppheves.
– Vi kan kanskje ta noen av de strammeste tiltakene ned hvis vi får til denne sporingsappen som vi nå jobber med, sa statsminister Erna Solberg (H) senest da hun gjestet Nitimen på NRK onsdag morgen.
Flere andre land har utviklet lignende smitteapper, men med ulik grad av kontroll og personvernsbeskyttelse. I Kina brukes for eksempel appen nærmest som et helsekort hvor man får fargene rød, gul og grønn, mens Israel bruker appen til å kontrollere om folk overholder karantenen.
– Noe av sporingsfunksjonaliteten i løsninger som brukes i utlandet, er uaktuelt i Norge, som for eksempel det å vise hvor smittede oppholder seg på et kart. Løsninger som kategoriserer innbyggere i henhold til smittestatus, og tvinger dem til å vise helseinformasjon om seg selv offentlig, har vi ikke ønsket å gå videre med, sier Knudsen.
Sentral lagring
Myndighetene i Norge kommer ikke til å følge opp om enkeltpersoner begrenser bevegelsene sine når de blir bedt om å gå i karantene, men dataene blir analysert på et overordnet nivå for å se hvordan ulike smitteverntiltak slår ut i bevegelsene til folk.
I motsetning til løsningene flere andre land har gått for, skal posisjonsdataene til nordmenn lagres sentralt.
– Det stilles ekstra krav til personvern og informasjonssikkerhet når man lager en sentralisert løsning. Vi har jobbet mye med å ivareta personvernet, sier Knudsen.
