Firefox 3 er den klar mest brukte enkeltversjonen av en nettleseren blant digi.nos lesere. Og fortsetter trenden fra de siste seks månedene, passer bruken av Firefox bruken av Internet Explorer innen året er over.
Tall fra den siste uken forteller at 33,1 prosent av alle digi.no-leserne besøker nettstedet med Firefox 3. Men enkelte bruker fortsatt eldre versjoner av Firefox, så totalandelen for Mozillas nettleser var 35,8 prosent.
Totalt er Internet Explorer fortsatt størst, i alle fall i uker hvor det ikke er ekstra fridager, men andelen er ikke større enn 37,6 prosent. Deler vi opp IE-tallene på de tre siste versjonene, viser dette at 18,0 prosent av leserne benytter IE7, 14,9 prosent bruker IE8, mens IE6-andelen har blitt redusert til 4,7 prosent.
I midten av desember i fjor, benyttet 41,3 prosent av digi.no-leserne Internet Explorer, mens 36,1 prosent benyttet Firefox.
Forskjellen i andelen har altså krympen fra 5,2 til 1,8 prosent.
Også flere av de øvrige nettleserne er populære blant mange digi.no-lesere. 12,7 prosent bruker Opera, 8,8 prosent bruker Safari mens 4,8 prosent bruker Chrome.
Det er verdt å bemerke at antallet brukere av Mac-utgaven av Safari er 9,7 ganger enn antallet brukere av Windows-utgaven av Safari. Åtti prosent av Safari-brukerne som besøkte digi.no i går (som riktignok var en søndag), benyttet den absolutt nyeste versjonen, Safari 4.
Det er også interessant å se at Googles nettleser, Chrome, nå er omtrent like mye brukt blant digi.no-leserne som IE6.
Vi har også sjekket nettlesertallene for vårt søsternettsted Dinside.no for forrige uke. Internet Explorer brukes der av 60,3 prosent av leserne. Firefox kommer på andre plass med 24,2 prosent, etterfulgt av Opera med 6,5 prosent, Safari med 5,7 prosent og Chrome med 3,0 prosent.
Hos Dinside.no er det fortsatt flere som bruker IE6 enn IE8, henholdsvis 6,8 og 5,3 prosent av leserne.
Tallene i artikkelen er basert på statistikk levert av Google Analytics. Tallene har en rekke potensielle feilkilder. Sammenligningen i artikkelen kan ikke anses som annet enn veiledende.
