Oslo (NTB-Jon Even Andersen): Fjernsynet fyller 50 år i Norge denne uken. Jubilanten er stadig populær, men har aldri vært mindre samlende.
Muligheten til å pause et program, ta opp et annet og leie et tredje gir stadig flere av oss større kontroll over TV-hverdagen. Den utviklingen kommer til å fortsette i årene som kommer, tror framtidsforsker Klaus Æ. Mogensen ved Instituttet for Fremtidsforskning i København.
Fredag denne uken er det 50 år siden kong Olav sto for den offisielle åpningen av norsk fjernsyn. I veldig mange år var det én kanal å velge mellom, og ett samtaletema rundt lunsjbordene dagen etter. NRK formidlet virkeligheten, ofte i svart-hvitt, selv lenge etter at Stortinget i 1972 åpnet for fargefjernsyn etter en lang og intens debatt.
Plukk selv
Spranget til dagens plukk-selv-virkelighet virker enormt, men fremtidsforsker Mogensen mener vi bare sett starten.
- Flere kanaler å velge mellom og flere muligheter rent teknisk til selv å velge tidspunkt for når man vil se, gjør det meningsfylt å snakke om en endring fra gamle dagers enveis «push» til nåtidens «pull». Kontrollen over fjernsynstittingen er flyttet til brukeren, og brukeren vil ta stadig større kontroll, sier Mogensen til NTB.
Smelter sammen
Fremtidsforskeren peker på at du i dag - svært enkelt - kan vrake blant smale kanaler som spesialiserer seg i alt fra mote, sci-fi til japansk tegnefilm. Du kan se på tradisjonelt TV, web, eller mobil. For fremtidens TV-titter er plattformen av stadig mindre betydning.
- Det blir mer likegyldig for brukerne hvor de får TV-tilbudet fra. Skillet vil i større grad gå på det økonomiske, mellom de som vil betale for å slippe reklame og de som ønsker reklame for å se gratis, tror Mogensen.
Sjeldnere samling
Det setter de tradisjonelle allmennkanalene - som NRK - under press, fastslår Mogensen.
- Disse kanalene har noen funksjoner de må oppfylle, for de skal jo liksom fortsatt samle nasjonen. Fortsatt vil det tradisjonelle fjernsyn dominere i noen år fremover, som ved direkte sendinger fra store sportsarrangement, begivenheter eller andre samlende hendelser. Men det vil skje stadig sjeldnere, sier Mogensen.
Dødsdom til skamme
TV-sjef Arne Helsingen i NRK slår på sin side fast at «ryktet om fjernsynets død er avkreftet». Han mener de store TV-kanalene vil ha suksess også under et økende press fra web-TV, smale nisjekanaler og «on-demand»-TV.
- Utfordringen er å fortelle de gode historiene og skape de gode stemningene. Norske produksjoner innen drama og underholdning, viktige begivenheter, sport og store hendelser vil fortsatt samle familien i sofaen. Det samme vil programmer som gir den gode «premierefølelsen». Ut fra det jeg ser i dag, vil de vanligste kanalene fortsette å holde godt på seerne i de nærmeste årene, sier Helsingen.
Seernes tyngdelov
Det samme tror TV3s programdirektør Trygve Rønningen:
- Så sent som i 2007, ved innføringen av web-TV for alvor, ble det tradisjonelle fjernsynet spådd en snarlig død. I dag ser vi samlet sett mer på fjernsyn enn noen gang tidligere. Jeg spår fortsatt mange gode år for det tradisjonelle fjernsynet, sier Rønningen til NTB.
Han forklarer optimismen med et historisk stort tilbud samlet sett, flere norske produksjoner enn noen gang før og flere kanaler enn før.
- Det er som tyngdeloven. Økt tilbud og økt tilgjengelighet gir økt forbruk, sier Rønningen.
Utfyllende tilbud
Helsingen slår fast noe både den kommersielle konkurrenten Rønningen og fremtidsforsker Mogensen er enige i: Innholdet vil avgjøre.
- De gode historiene vil overleve, det er utvilsomt. For eksempel har vi hatt svært høye seertall på historiske programmer som seriene om skipsfarten og oljehistorien. Samtidig ser vi at disse seriene er attraktive lenge på nett-TV. Men uansett, så lenge folk har investert store penger i en stor skjerm som står sentralt i stua, så vil vi fortsatt se at tradisjonelt fjernsyn vil leve godt også de neste årene. Samtidig vil bruken av videotorg øke, og tilbudene vil utfylle hverandre. (©NTB)
