Den globale mangelen på mikrobrikker har sendt sjokkbølger gjennom verdensøkonomien og ført til leveransemangel på alt fra hodetelefoner til biler. Flere land har nå satt i gang programmer verd billioner av kroner for å få opp produksjonen av mikrobrikkene og få flyttet mer av brikkeproduksjonen til deres egne områder.
I Sør-Korea investerer regjeringen flere hundre milliarder dollar – det vil si minst et par billioner kroner – i å bli en storprodusent av de viktige delene. I USA har Senatet stemt gjennom en subsidiepakke på over 50 milliarder dollar – rundt 460 milliarder kroner – til brikkeprodusenter.
EU vil også øke produksjonen kraftig, og satser på å doble sin andel av den globale produksjonskapasiteten innen 2030. Men fabrikker kan ikke åpne over natten, og prosessen som ligger bak produksjonen av mikrobrikker, er avansert.
– Det å bygge opp ny kapasitet, tar tid. For en ny fabrikk, mer enn to og et halvt år, sier Ondrej Burkacky, som jobber med mikrobrikke-markedet i det internasjonale konsulentselskapet McKinsey.
Også brikkeprodusentene har billion-planer for å øke produksjonskapasiteten, men markedssituasjonen har også gjort det aktuelt for brikkeprodusenter å kjøpe opp konkurrenter for å få opp egen produksjon, og i sommer ble det kjent at Intel skal ha planer om å kjøpe opp Global Foundries.
Stengte fabrikker - økt etterspørsel
Mangelen på mikrobrikker, som tydelig har vist hvor avhengig verden er av disse små komponentene, kan spores tilbake til begynnelsen av koronapandemien.
Etterspørselen etter TV-er, spillkonsoller og elektroniske varer til hjemmekontorer skjøt i været, samtidig som nedstengte fabrikker gjorde at det ble stadig vanskeligere å møte etterspørselen.
Da fabrikkene ble åpnet igjen, ble det bestilt flere og flere mikrobrikker, noe som gjorde at etterslepet bare ble større og større.
Ikke bare pandemien
Men det er ikke bare pandemien som har ført til leveranseproblemer. I februar ble produksjonen ved flere fabrikker i Texas bremset som følge av storm, mens en fabrikk i Japan brant i mars.
Det stadig mer anspente forholdet mellom USA og Kina er også en del av forklaringen. I august i fjor la USA ned forbud mot at utenlandske selskaper som bruker amerikansk teknologi, får selge til den kinesiske teknologigiganten Huawei. Forbudet ble begrunnet med spionasjeanklager mot selskapet.
Huawei svarte med å spare på mikrobrikker, og andre selskaper fulgte etter. Det bremset leveransene ytterligere.
Etter hvert som brikkemangelen har gjort situasjonen desperat for enkelte, har den også vakt interessen til kriminelle. Elektronikkindustrien advares mot at de kan bli tilbudt gamle eller brukte brikker som utgis for å være nye.
Flere industrier rammet
Bilindustrien er blant dem som er hardest rammet av at tilgangen på mikrobrikker er strupet, og mange produsenter har produsert færre biler som følge av mangelen.
Da bilprodusentene bremset produksjonen i begynnelsen av pandemien, valgte mange av mikrobrikke-produsentene å levere til andre industrier. Nå sliter flere bilprodusenter, blant dem Volkswagen og Volvo, med å få fatt i nok brikker.
Tesla har også merket mangelen, og de har i løpet av kort tid skrevet om programvaren til bilene sine for å kunne bruke alternative brikker.
Selv om telefonprodusenter har vært relativt skånet hittil fordi de har hatt mye mikrobrikker på lager, begynner også de å merke mangelen på tilbud.
Apple-sjef Tim Cook varslet denne uken at mangelen framover kommer til å ramme produksjonen av iPad og iPhone. Mindre produsenter er ventet å bli enda hardere rammet, anslår analytikere.
Spillkonsoller som PlayStation og Xbox sliter også med mangel på leveranser.
