Fredag kveld vedtok representantenes hus et lovforslag kjent som «Patent Reform Act of 2007».
Forslaget skal gjøre det vanskeligere å registrere og forsvare tullepatenter. Det skal begrense omfanget av erstatningene som overtredere skal pålegges å betale. Hvis forslaget også vedtas i senatet, vil det bringe USAs patentlovgivning og -praksis mer på linje med andre utviklede land.
Flertallet i representantenes hus var solid: 220 mot 175. Begge partiene var delt: 160 demokrater og 60 republikanere stemte for, mens 58 demokrater og 117 republikanere stemte mot.
De fleste store IT-aktørene har sluttet seg til forslaget som ble vedtatt, blant dem Adobe, Microsoft, Cisco, Intel og Oracle.
Det finnes også IT-selskaper blant motstandere av lovforslaget, som Qualcomm, Motorola og Texas Instruments.
Tendensen synes å være at de som anvender mange patenter – både egne og lisensierte – i sine produkter, er tilhengere av patentreform, mens de som bygger sin forretningsmodell på et fåtall patenter, er i mot eller skeptiske.
Utenom IT-verdenen er tilbydere av tjenester innen finans og forsikring for patentreform, mens ledemiddelbransjen og tunge industriselskaper som Caterpillar og 3M er mot. De store fagforeningene, AFL-CIO, som har stor gjennomslagskraft i det demokratiske partiet, har kjempet mot patentreform av frykt for å miste arbeidsplasser til utlandet.
Motstanderne mener forslaget vil dempe USAs evne til å fornye seg, og svekke landet i den internasjonale konkurransen. Tilhengerne mener tvert om: De oppfatter at dagens patentlovgivning er i ferd med å svekke USAs konkurransekraft og evne til fornyelse.
Dette er noen av de viktigste punktene i lovforslaget:
- USAs patentkontor har hittil innvilget patent til den som har vært først ute med en gitt oppfinnelse. Dette skal nå endres til det som er standard praksis i de fleste andre land: Patentet skal gå til den første som leverer en søknad.
- Det første året etter at et patent er innvilget, kan det ikke gjøres gjenstand for søksmål. Innvendinger skal meldes til USAs patentkontor, der det skal legges opp til en egen prosess for å behandle denne typen klager. Man antar at dette vil avlaste domstolene for et høyt antall søksmål.
- Kriteriet for rettsapparatets vurdering av det som kalles «forsettlig overtredelse» («willful infringement») skjerpes. I praksis betyr dette at saksøker må bevise at den saksøkte var klar over at han overtrådte et gitt patent. Ellers må dommeren avvise at det foreligger forsett. Dette er viktig, fordi forsettlig overtredelse innebærer at erstatningsbeløpet tredobles.
- Størrelsen på det potensielle erstatningsbeløpet begrenses også av en ny regel som sier at beregningen skal bare legge til grunn den merverdien det overtrådte patentet har tilført produktet. Regelen hittil har vært å legge til grunn hele produktets verdi. Med den nye regelen vil en PC-produsent som har overtrådt et patent relatert til et nettverkskort, få erstatningsbeløpet utregnet med utgangspunkt i nettverkskortets verdi, ikke hele PC-ens, slik tilfellet var tidligere. Det nye prinsippet skal bidra til å hindre erstatningsbeløp som ikke står i noe forhold til oppfinnelsens reelle verdi.
- Visse domstoler i USA har vist seg å være spesielt vennlige overfor patentinnehavere. Nye regler pålegger saksøkere å registrere sine søksmål i det rettsdistriktet der den saksøkte holder til: De vil ikke lenger kunne velge de «vennligsinnede» domstolene.
- Muligheten for å patentere forretningsmetoder opprettholdes, med ett unntak: Det skal ikke lenger være mulig å ta patent på oppfinnelser hvis formål er «skatteplanlegging». Hittil skal det være innvilget 50 patenter av denne typen.
Lovforslaget som behandles i senatet er ikke identisk med det som ble vedtatt i representantenes hus. Innen det kommer opp til avstemming kan det forskjellene bli større. Tilhengerne av patentreform håper på et vedtak i oktober.
Dersom vedtakene i senatet og representantenes hus ikke er likelydende, må en gruppe med representanter fra begge kammere utarbeid et nytt forslag, som da må stemmes over begge steder. Denne prosessen kan trekke i langdrag, ikke minst fordi Bush-regjeringen har signalisert skepsis til hovedpunktene i patentreformen.
