En stor andel av befolkningen er villig til å gi fra seg data gjennom mobilen i bytte mot kule og nyttige app-er.
Det kommer frem i en undersøkelse fra Norstat for IT-selskapet Shortcut.
Hensikten er å få et bilde av hva slags personvernutfordringer app-utviklerne står overfor.
Undersøkelsen viser også at mange er skeptiske til hva selskapene bak app-ene faktisk vet om sine brukere.
Les også: App-selskap klager Google inn for EU
Kjøremønster
Selskapet ønsket å få en kvalifisert oppfatning av hvor bevisste folk er om vern av egne persondata. Ett av spørsmålene i undersøkelsen var:
Vil du la forsikringsselskapet registrere kjøremønsteret ditt i bytte mot lavere premie?
Det syns nesten halvparten av oss er helt greit. 47 prosent svarer ja, mens 30 prosent takker nei.
Tjenester som det ikke er direkte penger å spare på, ser det det ut til at vi er mer skeptiske til.
37 prosent blir trigget av en app som melder fra om kø på vei til jobben. 39 prosent sier nei.
_logo.svg.png){kind=logo}
Les mer: Sjekk køen på mobilen
Snoking
Når det kommer til markedsføring og det som kan oppfattes som snoking, er skepsisen mer synlig.
62 prosent vil ikke ha tilpasset reklame basert på sine internettbesøk.
Og 45 prosent syns ikke noe om at mobilen registrerer hvilke nettsider du har besøkt på pc-en, ifølge undersøkelsen. Den er basert på et utvalg av 1000 personer.
Men ikke alle brukerne ser en umiddelbar parallell til hvordan et selskap som Google kartlegger brukermønstre:
31 prosent svarer nei på spørsmålet "Vet Google for mye om deg?".
Andelen skeptikere er imidlertid størst. 37 prosent svarer ja.
Bryr seg ikke om Facebook
Men selv om folk er skeptiske, ser det ut til at de villig gir fra seg data så lenge nyttverdien er høy nok.
Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om de har oversikt over regelverket til Facebook.
Her svarer 47 prosent nei. 30 prosent vet ikke om de kjenner reglene.
De fleste har med andre ord et ubevisst forhold til hva slags data Facebook lagrer og deler for å utvikle tjenesten og tjene penger.
Så du denne? Facebook sikrer e-post med PGP
Nøler ikke
– Vi ser tegn til at folk ikke nøler med å gi fra seg data. I prinsippet kunne vi laget dobbelt så bra løsninger med mer data om brukeren, sier fagleder Marius Mathiesen hos Shortcut.
Selskapet står bak en rekke profilerte mobilapplikasjoner, men har den siste tiden fått mest oppmerksomhet for strøm-appen til Hafslund:
Utilsiktet lagring av tekstmeldinger var en vekker med hensyn til personvernet.
Les mer: Hafslund-app med skjult lagring av tekstmeldinger
IoT
Problemstillingen er at mobilen inneholder en rekke sensorer, som mikrofon, kamera og gps. I tillegg lagres data som hvilke nettsider som besøkes og tjenester som benyttes.
All data herfra kan i prinsippet brukes til å lage applikasjoner som gir stor nytteverdi for brukeren. Men slike data er også gull verdt for tjenesteleverandører og annonsører som vil målrette sine budskap.
– Med utviklingen av tingenes internett, sankes stadig mer data fra både personer og utstyr. Mer utviklet maskinlæring gir langt bedre funksjoner, men samtidig oppstår det mange personvernfeller vi må være klar over, sier Mathiesen.
Les også: – Hafslund har gått over streken
Ubevisste utviklere
Det er noe av bakgrunnen for arbeidet med å integrere personvernet med selve utviklingsarbeidet på dette området.
Begrepet er "privacy by design", som skal inn i personvernlovgivningen.
– Vi opplever nok at en del designere og utviklere er ubevisste på å beskytte folks privatliv når de lager nye app-er. De ser først på funksjonene - hva som er mulig å få til, sier senioringeniør Martha Eike hos Datatilsynet.
Hennes budskap er at utviklerne må vurdere det reelle behovet for å hente inn informasjon om brukerne.
I praksis vil de bli pålagt å sjekke konsekvensene av datainnsamlingen knyttet til en app.
Her er tilsynets egen sjekkliste.
Trenger advokater
– Det er et vanskelig landskap vi skal prøve å trå rett i, innrømmer John Eivind Hallén. Han leder Shortcut og har ansvaret for design.
– Stadig mer deling av data vil gi oss teknisk mulighet til å lage det vi kan kalle "magiske apper" som vet ting du ikke trodde var mulig. Her må vi rett og slett samarbeide med juristene for ikke å trå feil, sier Hallén.
Les også: Bekk øver på IoT-utvikling
