I alle år har svenske myndigheter prøvd å holde tett om hvor mange kyberrangrep landet utsettes for hvert år, men søndag lettet Försvarets Radioanstalt (FRA) – en av Sveriges mest hemmelige statlige organisasjoner – på sløret.
Årlig utføres over 100 000 angrep på svensk infrastruktur. Derfor etterlyste også statsminister Stefan Löfven en massiv digital opprustning på den svenske rikskonferansen «Folk och Försvar» søndag ettermiddag.
10 000 hendelser i måneden
– I løpet av en måned kan vi se 10 000 hendelser fra statlige utenlandske angripere mot svenske mål, sier FRAs talsmann, Fredrik Wallin, til Sveriges Television.
Tallene for Sverige er definitivt ikke unike, og kan sammenlignes med hvordan angrepsmønsteret er også i Norge.
– Det er nesten umulig å forsvare mot kvalifiserte angripere som virkelig vil inn på et spesifikt mål, konstaterer Wallin.
Men det er allikevel vanskelig å tallfeste hvor omfattende angrepsstatistikken er i Norge. Ifølge Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) teller man ofte i tekniske hendelser, som involverer tusenvis av små hendelser.
Lik situasjon i Norge
Da blir tallene ofte også svært store.
– Jeg har ikke grunn til å tro at situasjonen i Norge og Sverige er særlig annerledes. Vi opplever at det er et jevnt påtrykk av forskjellige typer hendelser mot norske firmaer og myndigheter, sier spesialrådgiver Bjarte Malmedal til NRK.
Mørketallsundersøkelsen har tidligere anslått at datakriminalitet påfører samfunnet tap i størrelsesorden 19 milliarder kroner hvert år.
Også Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener at angrepsbildet i Norge er det samme som i Sverige.
NSM fanger opp flere tusen forsøk på dataangrep mot norsk, kritisk infrastruktur hver eneste år, men bare en brøkdel av disse regnes som alvorlige.
Kina og Russland står bak
I sin nyeste rapport om sikkerhetstilstanden i Norge (2016) skrev NSM at «uønskede handlinger via IKT og internett fortsetter å øke i antall og kompleksitet».
I 2015 registerte etatens operasjonelle tjeneste, NorCERT, 20 886 saker. 4 327 av de sakene håndterte etaten individuelt, mot henholdsvis 17 662 registrerte og 5 066 individuelt håndterte saker året før.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy i NSM er det ofte Russland og Kina som står bak den uønskede oppmerksomheten.
– Vi henviser ofte til PST eller e-tjenestens vurderinger. Vi har ikke det aktørfokuset hos oss. PST og e-tjenesten sier i sine vurderinger at det er mye Russland og Kina. Det stemmer godt med det vi ser. På russisk nivå går det mot myndigheter og offentligheten, mens det på kinesiske nivå går mer mot næringslivet. Det er ikke noe nytt i det, forklarte Strøm Arnøy til digi.no i oktober.
