OSLO/MESH (digi.no): Få IT-giganter har vært gjennom en så stor strategiendring som Microsoft de siste årene. Dette har gitt selskapet nye muligheter, men også betydelig utfordringer. Dette gjelder også ved norgeskontoret på Lysaker.
Les også: Microsoft hyrer direktør fra brusgigant
Jubler
Under et arrangement i går fikk pressen en liten statusoppdatering fra blant annet administrerende direktør Michael Jacobs.
Microsoft avslutter selskapets regnskapsår om to uker, og det kan virke som at norgeskontoret har bidratt godt.
– Vi har hatt et fantastisk år i Norge, sa Jacobs, uten å komme med nærmere detaljer. Men det er tydelig at de store endringene Microsoft har gjort, tas godt imot i det norske markedet, sa Jacobs.
– Tidligere var vi mer opptatt av å selge lisenser, mens kundene ofte ble overlatt til seg selv å finne ut hvordan løsningene kunne brukes. I dag er det viktigere for oss å bringe verdien vår ut til kundene.
Direktørskiftet:Går fra Dell til MicrosoftNy type kunder
Dessuten har Microsoft fått nye kunder som ville ha vært helt uaktuelle for bare få år siden. Teknologidirektør John Henrik Andersen fortalte at Microsoft Norge har blitt kontaktet av et selskap som lager løsninger med Linux i bunnen, programmert i Java og med Oracle som databasesystem.
– Mer enn 20 prosent av alle servere i Microsofts datasentre er på Linux. Det er et av de raskeste vekstområdene våre, fortalte Andersen.
Bakgrunn:Det nye MicrosoftUtfordringer
Men de store omstillingene skaper også utfordringer for Microsoft Norge, som i dag har omtrent 500 ansatte, inkludert det opprinnelig norske søkeselskapet Fast Search & Transfer der kjøpte i 2008 (senere omdøpt til Microsoft Development Center Norway, red.anm.).
– Det er en utfordring for å oss å følge med i løpet av stadig nye utviklinger og teknologier. Det er utfordrende å henge med på kompetanseområdene, å forstå hva kundene trenger og hvordan de kan bruke vår teknologi, sa Jacobs.
– Mobilitet er også en utfordring for Microsoft, hvor andre har fått det til, innrømmet Jacobs. Det var særlig smartmobiler og nettbrett han da hadde i tankene.
Det er ingen hemmelighet at de har slitt med å få fotfeste innen håndholdte enheter. Derfor har også selskapet sentralt erkjent at den tidligere dominerende posisjonen er snudd på hodet. De er i en utfordrerrolle med 14 prosent av markedet.
Samtidig pekte Jacobs på at kommuner i Norge kan utstyre langt flere ansatte med mobile løsninger dersom de velger billige Lumia-telefoner enn dyrere enheter fra andre leverandører.
– Disse telefonene er gode nok for denne jobben, sa han. Selskapet skal nå satse mer på bedriftssiden når det gjelder mobilitet.
Lumia-test: Koster en fjerdedel av Iphone 6 og har et imponerende kamera
Satsningsområder
Jacobs nevnte flere andre områder der Microsoft Norge satser litt ekstra. Det ene er Helse-Norge, hvor skytjenester, sensorer og mobilitet kan bidra til bedre helsetjenester. Mobile og skybaserte løsninger gjør det enklere å bringe utstyr til pasientene, i stedet for omvendt.
For helsepersonell ved sykehusene betyr mobiliteten blant annet at de alltid kan ha oppdatert pasientinformasjon med seg.
Kraftbransjen er et annet område Jacobs nevnte. El-biler og induksjonsovner fører til et kraftig hopp i strømbruken på ettermiddagen. Løsninger fra blant annet Halden-baserte eSmart Systems vil ifølge Jacobs gjør det mulig for strømleverandørene å få spredt strømbruken utover døgnet, ved å tilby lavere pris på tider når belastningen er lavere, for eksempel om natten.
Sykehuset Østfold: Skal sikre pasientene med Kinect
Tingenes internett
Både Jacobs og Andersen snakket varmt om tingenes internett. De mener det blir stadig mer klart hvilke muligheter som ligger i det at alt mulig rart kobles opp. Ikke minst innen landbruk.
Jacobs nevnte teknologi fra Yara. Eksempelet handlet om sensorer som etter hvert kan plasseres i jorden eller til og med i plantene for å registrere behov for gjødsling, kalking eller vanning.
Sensorene kan være koblet til et system som automatisk bestiller de varene bonden trenger for å gjøre vekstforholdene bedre.
Andersens eksempel ble mottatt med en del latter blant de oppmøtte.
Det dreide seg om skrittellere på kuer, noe som kan registrere den enkelte kuens brunstperiode. Disse periodene, som varer i noen timer med noen ukers mellom, er avgjørende for at kunstig befruktning skal kunne lykkes.
Hvor nytt dettet egentlig er, kan nok diskuteres. Israelske Afimilk skal ha tilbudt skrittellere til kyr i mer enn 25 år, men tilsynelatende som en mer pc-orientert løsning.
Mye gjenstår: De teknologiske utfordringene for tingenes internett
