I SSBs statistikker deles heltidsansatte i informasjon- og kommunikasjonsbransjen opp i to kategorier: Akademiske yrker med over fire års utdanning og høgskoleyrker med 1-3 års utdanning.
Statistikken viser at systemutviklere og programmerere som har mer enn fire års utdanning tjener 5 700 kroner mer i måneden enn dataingeniører som har studert alt fra ett til tre år. Det vil si at hvis du har en master i kofferten har du 68 400 kroner mer å rutte med i året.
Bransjen er mer profesjonell
- Det er et uttrykk for at IT-bransjen blir mer profesjonell. Tidligere har mange kommet rett fra gutterommet og tjent gode penger. Nå ser vi at flere og flere tar formell utdanning, og at det dermed vil være vanskeligere å få høy lønn uten papirer, sier professor i samfunnsøkonomi, Øivind Anti Nilsen, ved Norges handelshøyskole til digi.no.
- Vi har mer lønnsstoff til deg: Derfor tjener en utvikler i Oslo 400 000 kroner mer enn i Alta
Anti Nilsen spesialiserer seg på lønn og arbeidsliv generelt.
En person med masterutdanning tjener i snitt 52 900 kroner i måneden før skatt, mens en med bachelorutdanning har 47 200 kroner. Tallene reflekterer avtalt månedslønn.
Mastergraden gjør deg mindre sårbar
I januar 2014 fikk man i snitt 4 300 kroner ekstra for å inneha en mastergrad. Det vil si at uttellingen for en mastergrad har steget 33 prosent på to år. Det er ikke småpenger.
- Det er svært hyggelig for de som tar utdanning. Det er også viktig å se at man får avkastning for å ta noen år ekstra. Disse tallene vil nok også bidra til at folk ser nytten i det å tilegne seg mer kunnskap, konstaterer NHH-professoren til digi.no.
Når kunnskapsnivået i arbeidslivet går opp, vil ikke arbeidsstyrken være så sårbar for endringer i markedet. Ifølge professor Anti Nilsen går man mot en trend der spesifikk kunnskap blir viktigere og viktigere.
-Når man bare sitter på generell kunnskap er man mer utsatt for svingninger. Det er spesielt synlig i teknologibransjen. Man ser jo at folk med lavere eller ingen utdanning blir outsourcet til utlandet. Når man har mer spisskompetanse på et felt er man ikke like sårbar, da dette er stillinger som er mer kompliserte å sette ut til utlandet.
Gutteromseraen er ikke over
Divisjonsdirektør i Experis IT, Steinar Husa, sier at det store bemanningsbyrået også har sett et skifte i bransjen de siste årene.
Hans erfaring er at stadig flere bedrifter trenger mer spisskompetanse enn tidligere.
- Fikk du med deg denne? – I praksis har vi programmert hjernen til eiendomsmeglerne i JavaScript
- Spisskompetanse koster mer en generalistkompetanse. Vi har stadig konsulenter med spisskompetanse som går rett inn i prosjekter som er interessante. Denne kunnskapen koster følgelig også mer for arbeidsgiverne, sier han til digi.no.
Han mener allikevel at gutteromseraen på langt nær er over. Experis-direktøren tror ikke det alltid har så mye å si om denne kompetansen er formalisert igjennom en master- eller bacheloroppgave.
- Grunnprinsippet er jo at høyere utdanning er viktig for å få de rette jobbene. Men vi ser at i gründerklynger - som WorkWork her i Trondheim - er det fortsatt realkompetansen som står høyest. Det er ikke nødvendigvis slik at noen har rett eller galt, og jeg tror dette varierer mye fra bedrift til bedrift, sier han.
Bransjen skriker etter folk med sikkerhetekspertise
Experis IT direktøren er derimot enig med Anti Nilsen når det kommer til at akademisk kompetanse gjør deg mindre sårbar for svingninger markedet. Ifølge ham gjør den formelle utdanningen arbeidstakere bedre rustet til å omstille seg senere, hvis det skulle bli nødvendig.
Ifølge Husa blir spisskompetanse på for eksempel sikkerhet mer og mer etterspurt innad i bransjen.
Professor Anti Nilsen synes ikke nødvendigvis det er noen dårlig utvikling at IT-bransjen nå tilsynelatende går mot et paradigmeskifte.
- I tiden fremover blir teknologiske fag viktigere og viktigere. Det har man sett spesielt de to siste årene. Selskaper blir mer og mer prisbevisste, og ser ofte muligheter til å outsource mange av de mindre kompliserte oppgavene. Da er det fint at man har et lønnsinsentiv til å fortsette på utdanningsløpet, konstaterer NHH-professoren.
