Det amerikanske analyseselskapet Forrester Research har foretatt en generell analyse av tilstanden i europeiske mediehus som driver papirvirksomhet. Forrester har tatt utgangspunkt i 49 selskaper som enten gir ut aviser, magasiner eller andre produkter med det skrevne ord.
Konklusjonen etter intervjuene er at få europeiske selskaper har greid overgangen de til de nye, digitale medieformatene. Anbefalingene går på at brukerne må få tilbud om et dypere og rikere innhold på weben, ikke bare som forlengelser av papirpublikasjonene. Dessuten bør artiklene publiseres på weben etter hvert som de produseres, ikke holdes til dagen etter.
Analytikerne i Forrester, som ikke er journalister, mener at webaviser må inneholde mer enn nyheter på boks.
- Artiklene bør berikes med relevante lenker, videostrømmer, praterom og oppslagstavler som involverer brukerne og skaper lojalitet, sier Carsten Schmidt, analytiker ved Forrester i Nederland. Den redaksjonelle profilen tiltrekker best både brukerne og kommersielle aktører hvis man lager intime nettsamfunn hvor kommersielle partnere kan nå rette målgrupper.
Han mener videre at skribentene, og da gjerne frilansere, må være fokuserte på å lage innhold for nettet og redaktørene må være klar for å tilrettelegge innholdet multimedialt og utnyttet det beste fra flere medietyper.
Schmidts meninger sammenfaller med den norske førsteamanuensis Martin Engebretsen som konkluderer med at de fleste forsøkene på å lage nettavis er svært tradisjonelle og at majoriteten av aviser utnytter mediet dårlig.
Les:
Nettbrukeren ønsker nytenkning av journalistikken
- Tradisjonelle publisister i Europa møter ny konkurranse, nye utfordringer, nye inntektsmodeller og andre regler når de går online. De har likevel ikke klart overgangen fra statisk HTML til dagens mer interaktive nettmiljø, sier Schmidt i en pressemelding og mener at pressen blir presset fra flere kanter, blant annet fra portaler som danner nettsamfunn og nisjetjenester som tilbyr utvalgte grupper målrettet innhold.
Schmidt mener dessuten at online-tjenestene må skilles ut, slik Dagbladet har gjort med sin tjeneste og VG er i ferd med å gjøre med sin. Gjennom separate enheter kan man få inn økonomiske midler gjennom børsnotering og emisjoner som er øremerket de selvstendige nettenhetene.
- Selskaper (Internett - red.anm.) burde ha som mål å få minst 50 prosent av inntektene fra aktiviteter som ikke er reklamebaserte, mener Forrester-analytikeren. Dette er en høyere andel enn det den tradisjonelle pressen vanligvis klarer å få inn (20-30 prosent). Han mener at man kan blant annet bør kunne tjene inn dette på abonnement og å syndikere innholdet til andre medieaktører.
