Sikkerhetsteknologien gjør stadig fremskritt, og nå melder blant andre nettstedet Ubergizmo om et nytt fremskritt som kanskje kan bidra til å heve sikkerhetsnivået betydelig i fremtidens datamaskiner.
Forskere ved University of Michigan i USA har nemlig utviklet det de kaller en «hackesikker» brikke som kan stanse angrep allerede før de starter – ved å bygge sikkerhetsteknologien inn i selve maskinvaren.
Omstokker koden
Den nye brikken har fått navnet «Morpheus» og benytter en helt ny arkitektur med den nyvinningen at den krypterer og vilkårlig «omstokker» biter av sin egen kode og data hele 20 ganger per sekund.
Dette er ifølge forskerne flere tusen ganger raskere enn det de aller raskeste elektroniske hackemetodene kan takle, og naturlig nok også mye raskere enn en menneskelig hacker kan klare.
På denne måten skal det altså være umulig å utnytte eventuelle sikkerhetshull, fordi informasjonen som trengs for å utnytte hullene konstant endrer seg. Meningen er at teknologien skal gjøre den tradisjonelle feilfiksingspraksisen overflødig.
– Dagens tilnærming med å eliminere sikkerhetshull én etter én er et tapsprosjekt. Folk skriver kode hele tiden, og så lenge det finnes ny kode vil det være nye hull og sikkerhetssårbarheter, sier professor Todd Austin, en av forskerne bak prosjektet.
Suksessfull prototype
En prototype av den nye prosessoren skal ha blitt testet mot alle de mest effektive typene angrep med positivt resultat. Prototypen er en RISC V-brikke, som baserer seg på åpen kilde-maskinvare og som er hyppig brukt i forskningsøyemed.
En av ulempene med løsningen er at den kontinuerlige endringen av koden konsumerer mer energi enn den tradisjonelle løsningen, men forbruket kan justeres både opp og ned ved å endre hyppigheten til omstokkingen av koden.
I sine eksperimenter benyttet forskerne et intervall på 50 millisekunder, som visstnok leverer den beste balansen mellom sikkerhetsnivå og energiforbruk.
_logo.svg.png){kind=logo}
Forskerne jobber i skrivende stund med å kommersialisere teknologien, men akkurat når vi eventuelt får se den i butikkhyllene gjenstår selvsagt å se.
Mer teknisk informasjon om hvordan konseptet fungerer kan du finne i selve forskningsdokumentet (krever betaling).
Les også: Datapioneren Ernst Selmer gjorde Norge til en stormakt innen kryptering »
