Forskere ved det amerikanske universitetet UC Berkeley har nå utviklet en teknologi som ved første øyekast ser ut til å være hentet fra en science fiction-film. Teknologien kan nemlig brukes til å «redigere» hjerneaktivitet.
Det vil si at man potensielt kan bruke løsningen til å for eksempel sette inn minner eller inntrykk som man selv aldri har blitt utsatt for direkte inn i hjernen, fjerne uønsket smerte og også kompensere for nevrologiske skader i hjernen. Teknikken er for ordens skyld foreløpig kun demonstrert på mus, men skal ha vist lovende resultater.
For å få til dette tilsynelatende umulige kunststykket brukte nevroforskerne ved UC Berkeley en teknikk de kaller «holografisk projiserng». Teknikken går i korte trekk ut på å «skyte» hjerneceller med superkvikke laserpulser for å selektivt «aktivere» og «deaktivere» utvalgte hjerneceller i bestemte deler av hjernen.
Datagenerert holografi
Denne aktiveringen og deaktiveringen var mulig ved hjelp av en annen type biologisk celle, et protein, som ved å bli utsatt for laserpulsene endrer egenskapene til hjernecellene.
Utfordringen var imidlertid å treffe individuelle hjerneceller på en presis måte uten å treffe mange på én gang. For å få til dette benyttet forskerne såkalt datagenerert holografi, som innebærer å «bøye» og fokusere lys på en slik måte at det dannes et tredimensjonalt mønster – litt som et 3D-bilde som flyter i løse luften.
Ved å projisere dette tredimensjonale bildet inn i hjernevev var forskerne i stand til å treffe spesifikke samlinger av hjerneceller uten å påvirke de omkringliggende cellene.
Teknologien gjør det ifølge forskerne mulig å simulere ekte, naturlig hjerneaktivitet som det ellers ikke ville vært mulig å generere på egen hånd. Dette kan igjen åpne mange dører, for eksempel muliggjøring av hjerneimplantater som kan sette mennesker med nevrologiske skader i stand til å bevege protetiske lemmer eller gjenopprette følesansen, eller rett og slett bidra til å skjerpe sanser og andre egenskaper.
Forskernes prototype dekket kun et område av hjernevev som var én tiendedel millimeter tykt og med et areal på en halv millimeter, men ifølge forskerne kan løsningen skaleres opp kraftig opp og krympes ned til en størrelse som gjør den praktisk å ta med seg rundt. Flere detaljer kan du finne i selve forskningsdokumentet hos Nature (krever betaling).
