Elektroniske brikker, som mikroprosessorer, opererer vanligvis med to verdier – 0 eller 1. Altså det binære tallsystemet. Det er imidlertid ingenting i veien for å lage datamaskiner som baserer seg på andre enn binære tallsystemer, og det har nå Sør-Koreanske forskere lykkes med å utvikle ny teknologi for, skriver nettstedene ZDNet og Extremetech.
Ifølge en rapport publisert i Nature Electronics den 15. juli har en gruppe forskere ledet av professor Kyung Rok Kim ved Ulsan National Institute of Science and Technology utviklet et nytt halvlederdesign som benytter tre i stedet for to verdier – altså et trinært (ternary) tallsystem i stedet for binært.
Forskerne har fått støtte av Samsungs Science & Technology Foundation, og Samsung jobber nå ifølge ZDNet med å verifisere teknologien ved en av sine halvlederfabrikker.
Mer effektivt
Det å bruke tre i stedet for to verdier er ikke helt nytt, men noe det har vært eksperimentert med også tidligere. De Sør-koreanske forskerne har imidlertid nå demonstrert hvordan en slik brikke kan lages ved hjelp av en konvensjonell CMOS-produksjonsprosess.
I stedet for «bits» opererer en trinær datamaskin med «trits». En av fordelene med en trinær datamaskin er at den kan representere større tallverdier på en mer effektiv måte, ved at det trengs færre trits for å lagre store tallverdier. For eksempel kan tallet 128 i desimalsystemet representeres med kun 5 trits i trinærsystemet, mens det kreves 8 bits i binærsystemet.
En trinær datamaskin kan bruke flere ulike tallverdier for å representere de tre mulige verdiene, for eksempel [0, 1, 2], [0, 1/2, 1] eller [-1, 0, 1]. Sann, usikker, usann er også en mulighet. De koreanske forskerne har valgt å bruke 0, 1 og 2 i sitt design.
Nytt gjennombrudd: Ørsmå magneter kan bli fremtidens datateknologi
I sin forskningsrapport skriver forskerne at menneskehjernen er et eksempel på en energieffektiv løsning som bruker et trinært system. Forskerne tror at hvis man klarer å kommersialisere trinær halvlederteknologi så vil det kunne få stor betydning for utviklingen av blant annet autonome kjøretøy, roboter og kunstig intelligens.
En eventuell kommersialisering av teknologien vil ta rundt fem år.
Også andre forskere jobber med å lage datamaskiner med lavere strømforbruk og høyere ytelse. Intel har for eksempel utviklet brikken Loihi, som simulerer prosesser som foregår i menneskehjernen – og også i Danmark jobber forskere med utvikling av såkalte nevromorfiske datamaskiner.
