Kunstig intelligens er allerede en integrert del av teknologihverdagen, men det gjenstår en del barrierer på veien mot den virkelig avanserte kunstige intelligensen. Samsung jobber nå med en ny og spennende tilnærming som gir assosiasjoner til science fiction-historier.
Den sørkoreanske teknologigiganten, i samarbeid med forskere fra Harvard-universitetet i USA, har et prosjekt på gang som innebærer å «kopiere» menneskehjernen inn i en databrikke – og på den måten bringe kunstig intelligens mange skritt fremover.
Hundre milliarder nerveceller
Tilnærmingen innebærer å benytte såkalt omvendt konstruksjon (reverse engineering) på menneskehjernen for å komme til bunns i hvordan den er satt sammen, for å emulere strukturen og virkemåten i en databrikke.
Metoden beskrives i teknisk detalj i et forskningsdokument publisert hos vitenskapsmagasinet Nature (krever betaling).
Selve idéen er riktignok ikke helt ny, og det finnes andre AI-konseptet som henter inspirasjon fra hjernens virkemåte, men i dette tilfellet dreier det seg altså om en mer direkte modellering av hjernen.
Dette er et krevende arbeid siden menneskehjernen består av et vanvittig omfattende nettverk av cirka hundre milliarder nerveceller og tusen ganger flere nerveforbindelser, kalt synapser. I den forbindelse har Samsung og forskningsteamet planer om å benytte det noe de selv omtaler som en revolusjonerende innretning – en nanoelektrode-matrise.
«Nevromorf» brikke
Disse nanoelektrodene skal kunne registrere hjernecellenes elektriske signaler med svært høy følsomhet, og brukes til å kartlegge hvor nervecellene er forbundet med hverandre og hvor sterk forbindelsene er. På den måten dannes en oversikt over strukturen som brukes til å gjenskape den i en brikke.
Det er naturlig nok ikke snakk om en vanlig databrikke, men en såkalt «nevromorf» brikke som benytter seg av en variant av Samsungs tredimensjonale minnestruktur. Nevromorf prosessering jobbes for øvrig med av flere andre aktører også, og har blitt omtalt i tidligere artikler her på digi.no (krever abonnement).
Det forskerne ser for seg er å bruke denne tilnærmingen til å utvikle en ny type minnebrikke som nærmer seg de unike egenskapene til hjernen, egenskaper som lavt energiforbruk, evne til å tilpasse seg ulike miljøer, læring uten store vansker, og ikke minst autonomi og kognitive evner.
Hvorvidt brikken faktisk blir en realitet gjenstår ennå å se, og forskerne innrømmer at visjonen er svært ambisiøs. Samsung har imidlertid sagt at de skal fortsette å forske på teknologien, så en vakker dag vil vi nok se resultater – i en eller annen form.
