Onsdag denne uken la Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), lokalisert i forskningsparken i Gaustad i Oslo, fram sin fjerde «ITU Monitor», det vil si en første oppsummering av en undersøkelse om hvordan IT anvendes i norsk grunnskole og videregående skole.
ITU Monitor 2009 – Skolens digital tilstand (pdf) vakte straks oppsikt fordi den påviser hvordan grunnskolen henger stadig mer etter, og at grunnskoleelever bruker pc til skolearbeid i enda mindre grad i 2009 enn de gjorde i 2007, både på og utenfor skolen.
Statistikken for elevenes bruk av pc til skolearbeid er satt på spissen i disse to tabellene:
Observasjonene er klare: I videregående skole er det de siste to årene en klar økning i elevers bruk av pc til skolearbeid, i hvert fall på skolen, selv om fire timer i uken ikke umiddelbart virker som noen spesielt høy terskel. På ungdomstrinnet er det en klar nedgang i elevenes pc-bruk til skolearbeid, særlig utenfor skolen.
ITU Monitor 2009 viser også at maskinparken og IT-infrastrukturen i norske skoler jevnt over er mer enn tilfredsstillende.
Den lettvinte konklusjonen gir seg følgelig selv: Skolene har fått det de trenger, likevel brukes utstyret mindre enn for to år siden, og selve Kunnskapsløftet er mer eller mindre mislykket. Disse poengene preget medienes reaksjoner på undersøkelsen. På seminaret som forskerne organiserte onsdag ettermiddag – og der digi.no var blant få representerte medier – ga de uttrykk for en viss oppgitthet over disse lettvinte poengene.
Hovedfunnene i undersøkelsen kan oppsummeres slik:
- Grunnskolen ligger langt etter videregående i bruk av IT i det daglige skolearbeidet. Avstanden til videregående har aldri vært så stor.
- Det er store variasjoner mellom elever, skoler og trinn.
- Datamaskiner er best integrert i undervisningen i faget norsk. På alle trinn brukes pc mest til skriving, og lesing er aktiviteten som øker mest.
- Hjemmeforhold, skoleprestasjoner og mestringsmotivasjon har betydning for elevenes digitale kompetanse. Jo bedre karakterer og jo bedre utdannede foreldre, desto større digital kompetanse.
- Skoler som virkelig satser på IT har mer digitalt kompetente lærere og elever.
- Det er jevnt over begrenset bruk av digitale læringsressurser.
Kunnskapsløftet for norsk skole presenterer fem «grunnleggende ferdigheter» som skal gå igjen i alle fag. Elevene skal kunne trykke seg muntlig (1) og skriftlig (2), de skal kunne lese (3) og regne (4), og de skal kunne bruke digitale verktøy (5).
Poenget med IT i skolen er altså dobbelt. Opplæring i bruk av pc og internett er et mål i seg selv. I tillegg har man tiltro til at IT kan gjøre den øvrige undervisningen bedre. ITU Monitor måler det første, men ikke det siste. Det er kanskje den vesentligste mangelen ved undersøkelsen, noe forskerne selv påpeker.
Det kan følgelig tenkes at et antall lærere finner det lite hensiktsmessig å trekke IT inn i undervisningen, fordi de har erfaring for at det ikke får elevene til å lære mer.
Det kan tenkes en rekke årsaker til dette: De har ikke tiltro til eller kunnskap om relevante IT-verktøy. De stoler ikke på sine egne IT-kunnskaper. De synes det er for vanskelig å få elevene til å konsentrere seg om de spesielle verktøyene når nettet lokker med alle andre tilbud. De har liten støtte fra skoleledelsen til å bruke tid og krefter på å finne ut av hva som er hensiktsmessig bruk av digitale læremidler. Og så videre. ITU Monitor 2009 antyder svært mangfoldige årsaker og sammenhenger, «uten at vi kan si noe sikkert», som en av forskerne sa det på seminaret.
Et interessant poeng, er å konstatere at elevene jevnt over karakteriseres som mer pc- og nettkompetente, selv om de i grunnskolen i mindre grad bruker IT til skolearbeid enn for to år siden.
Et annet poeng er at ITU Monitor 2009 inneholder en klar advarsel mot overdreven bruk av IT i skolen. På side 22 finner vi dette avsnittet (uthevelsen er min):
Vi finner at gode karakterer (gjennomsnitt for norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk) har en positiv sammenheng med antall timer elevene bruker ved datamaskin hos de med liten og moderat bruk av datamaskin på skolen. Men elever med høy bruk av IKT har i snitt dårligere karakterer enn elever som rapporterer om mindre bruk av IKT. Dette funnet er tilsvarende OECD (2006), hvor man heller ikke har funnet en lineær sammenheng mellom prestasjoner i lesning og matematikk i forhold til hvor ofte elever rapporterer at de bruker IKT. Dette viser med andre ord at elever som bruker IKT veldig mye eller veldig sjelden har lavere skoleprestasjoner (henholdsvis lesing/matematikk i PISA og gjennomsnittlige karakterer i ITU Monitor 2009) enn de som brukte IKT middels ofte.
Det kan altså være gode grunner til å variere IT med gammeldags teknologi som tavle og kritt.
Les også:
- [27.10.2009] Ros til Norge for e-forvaltning
- [10.10.2007] Vil ikke bruke data i undervisningen
- [20.10.2005] Tilbakegang i den digitale skole
- [03.11.2004] Lærernes IT-kompetanse er et hinder
- [12.02.2004] Norsk skole overlater IT til heimen
