– Det å skattelegge et datalager er som å skattlegge et konteinerskip mens det ligger til kai. Vi ønsker å fjerne elementer på eiendomsskatt som slår svært urimelig ut. Datasentre er fulle av verdifullt utstyr – det er synd å skattlegge de som starter opp slik virksomhet. De skal skattes som vanlig industri.
Det sier statssekretær Reynir Jóhannesson (Frp) i samferdselsdepartementet til digi.no, rett etter at regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for 2018.
Hvis bare stortinget gir sin tilslutning vil forslagene gi ordinære industrivilkår for dagens, og ikke minst framtidens datasentre i Norge.
Tror bransjen vil blomstre
Bransjen som hittil har sett at internasjonale giganter som Google, Facebook og Apple velger våre naboland kan i så fall glede seg, mener Jóhannesson.
– I dag er det ikke enormt mange store datasentre i Norge, men dette blir litt som høna og egget. Vi må gi dem industrivilkår, så vil denne bransjen blomstre. Det igjen vil gi kongeriket Norge mer inntekter enn å sitte fast ved dagens rammevilkår. For da kommer ikke denne industrien hit og Norge taper, sier han.
Konkret vil regjeringen fjerne eiendomsskatten på maskiner og tilbehør. Produksjonsutstyr og -installasjoner skal heller ikke regnes med i grunnlag for eiendomsskatt.
Fritakene vil imidlertid ikke gjelde før i 2019 og da med en overgangsperiode på fem år. Dette fordi forslaget vil gi kommunene reduserte inntekter.
Provenytapet eller virkningen er ikke beregnet i statsbudsjettet, men om man legger KS-tall fra høringen til grunn, så er det snakk om rundt 800 millioner kroner etter full innføring, får digi.no opplyst av statssekretæren.
100 millioner til utenlandsfiber
Jóhannesson peker på at forslaget er det siste store punktet i kravspesifikasjonene datasenterindustrien og annen datadrevet virksomhet har bedt om.
– Først var høy elavgift problemet. Det ble fikset i perioden. Så var det snakk om at de trenger bedre utenlandsforbindelser. I dette budsjettet legger vi også 100 millioner kroner til mer fiber ut av landet. Det settes av mer penger til mer robusthet innenlands, samt også økte midler til beredskap generelt.
Statssekretæren sier at eiendomsskattspørsmålet har vært en ulempe som har gjort Norge mindre attraktivt for den globale datasenterindustrien. Det sto på minuslista.
– Det vi foreslår nå synes jeg er veldig fornuftig. Det er det siste av de store kravene på oversikten over konkurranseulemper i Norge, sier han og påpeker:
– Dette er ikke nødvendigvis bare for de store internasjonale aktørene. Det er bra at de kommer og setter Norge på kartet, men det er også en enormt stor industri og en masse mange ikke har hørt om der ut. Det kommer til å være økte behov for bruk av data både innen transport og industri. Norge kan nå rigge seg til en god posisjon for at den industrien etablerer seg her. Dette gir også allerede etablerte datasentre enda bedre rammevilkår.
Lokker på Amazon, Apple og Google
Hvor mange arbeidsplasser en blomstrende norsk dataindustri kan skape har tidligere være gjenstand for debatt. Kritikere har pekt på at det ikke er så mye, mens bransjeaktører som Green Mountain legger til grunn 30 varige stillinger per 1 megawatt strømforbruk.
– Det store antallet er ikke på drift av selve datasentrene, men alt rundt, blant annet det tekniske og renhold og så videre. Det krever mye. Derfor er det bra å få den typen industri til Norge. I tillegg kan det komme spennende selskap med etablerte aktører som Amazon, Apple, Google, Cisco og andre selskaper som kan få en sterkere tilknytning til Norge, mener Reynir Jóhannesson.
I tillegg til endrede regler for eiendomskatt så foreslår regjeringen også en rekke andre satsinger som er relevante for IKT-næringen.
Her er noen av dem:
- Det settes av 40 millioner kroner til et pilotprosjekt for utvikling av et alternativt kjernenett, altså i tillegg til Telenors landsomfattende infrastruktur. Disse pengene er del av den foreslåtte totale rammen på 183 millioner kroner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets arbeid med telesikkerhet og beredskap.
- 100 millioner kroner skal legge til rette for nye fiberføringsveier ut av landet. Dette blir fordelt med en bevilgning på 40 millioner kroner neste år, samt en fullmakt for tilsagn på inntil 60 millioner kroner.
- Regjeringen fastslår at Altinn er sentral drivkraft i digitaliseringen av det offentlige Norge og foreslår 55 millioner kroner til modernisering av portalen. – En moderne plattform gjør det mulig for etater å utvikle tjenester uten hjelp fra Altinn. Dette vil legge til rette for at også private aktører kan bruke Altinn til å utvikle tjenester, uttaler næringsminister Monica Mæland.
- Det foreslås også å sette av 50,5 millioner kroner til arbeidet med å utvikle en nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering, som skal gjøre det enklere og mer attraktivt å reise kollektivt.
